Lovendringen skyldes ikke minst all oppmerksomheten rundt rømningen til en drapsmann fra Bergen. Han rømte under en fremstilling i 2000, under soning for drapet på eks-konen på Eidsvåg i desember 1997.

Første straffbare rømning

Ingen Bergens Tidende har snakket med i Justisdepartementet kjenner til at rømning noen gang har vært straffbart her i landet — i hvert fall ikke de siste 100 årene. Det er derfor en historisk begivenhet at en rømning fra Oslo fengsel i juni, nå er anmeldt og er under etterforskning. Saken ble anmeldt 27. juni, og rømlingen har status som siktet.

Den dramatiske rømningen kan bli straffet med bot, eller fengsel i opptil seks måneder.

— Vi ønsker ikke at denne lovbestemmelsen skal bli en sovende paragraf. Vi er spent på hva påtalemyndigheten vil gjøre med anmeldelsen,, sier administrasjonssjef Rolf Henning Larsen i Oslo fengsel til Bergens Tidende.

— Det er klart at vi vil ta tak i denne saken, lover Lars Kruse, sjef ved påtaleseksjonen i Oslo politidistrikt.

Dramatisk

Det var en fange med spesiell tillit som så sitt snitt til å rømme fra fengselet i juni. Han ble ikke regnet som rømningsfarlig, og var satt til å vaske i et område av fengselet som ble ansett som relativt sikkert.

Rommet han jobbet i, hadde senket himling. Mannen klarte å krype opp gjennom himlingsplatene og inn i ventilasjonssystemet - deretter hoppet han ut gjennom et åpent vindu.

Dermed kom han seg ut på fengselsområdet, og klarte så å klatre over fengselsmuren. Mannen satt ikke på noen spesielt lang dom - og hadde heller ikke så lang tid igjen å sone. Han ble pågrepet kort tid etter rømningen, og sitter igjen i fengsel.

Det han trodde var en smart vei til friheten, kan vise seg å bli en historisk rømning som i fremtiden vil gjøre livet langt surere for frihetselskende kriminelle.