Navn: Christian Rieber

Yrke: Pensjonist

Alder: 78 år. Tre barn, tre svigerbarn, åtte barnebarn og et oldebarn.

Adresse: Skjoldberg

Hvor vokste du opp? — På Skjold ved Ramstad gård hvor jeg var gårdsdreng om sommeren, forteller Christian Rieber og viser oss et gammelt bilde fra den gang han red på kuen.

Hvor ville du helst bodd? - På Skjold. Her er passende avstand fra sentrum med fjell og fjord i nærheten.

Hvor går søndagsturen? - Ofte setter jeg meg ned med kartet og leter etter nye stier. Til tross for at jeg har bodd i Bergen i hele mitt liv, finner jeg stadig nye, spennende turer. I og rundt Bergen har vi ubegrensete muligheter til å vandre på nye stier og gamle gårdsveier.

Favoritt utested? - Bellevue følger gamle tradisjoner og er et ypperlig spisested.

Hvor kjøper du klær? - Jeg liker ikke å kjøpe klær, men når det er nødvendig, gjøres det hurtigst mulig hvor som helst.

De beste skillingsbollene? - Tidligere Strønen på Hop, men nå Baker Brun.

Ditt beste skoleminne? - De beste minner fra skolen har jeg fra forskolen for snekkere. For meg var det håpløst å lære uforståelige salmevers som «Kirken den er et gammelt hus». Mine foreldre var så fornuftige at de tok meg ut av den vanlige skolen og satte meg i praktisk arbeid et år på snekkerskole. Møblene jeg laget der, eksisterer fortsatt. Å lage møbler av norske råvarer har hatt stor betydning for mine interesser senere i livet. Men jeg har sendt varme tanker til de vanskelige salmeversene.

Bergensk favorittrett? - Fersk torsk med mye lever og rogn. Beklageligvis serveres det sjelden tilstrekkelig med rogn og lever på norske restauranter.

Hvor er du medlem? - Bergen Næringsråd, Bergen Turlag, Bergen Kunstmuseum, Harmoniens Venner og en lang rekke andre venneforeninger.

Mest stolt over i Bergen? - Havnen den gode, slik hanseatene kalte den, fordi byen er så avhengig av havet og sjøen. Bergenske tradisjoner og bergensk humor verdsetter jeg også.

Hva ville du vist en turist? - Bryggen og det flotte Lysverk-bygget. Hadde jeg mer tid, ville jeg og lagt turen om Fløyen og Troldhaugen.

Minst stolt over i Bergen? - Bosset som flyter overalt.

Hva savner du i Bergen? - Stabile politiske rammevilkår både for den enkelte borger og næringslivet.

Hva savner du når du er på reise? - Fjellene og frisk luft. I bystøv og på hotellrom føler jeg meg kvalt.

I paraplystativet? - Fem - seks paraplyer finnes vel der.

Det mest romantiske stedet? - Jeg er ikke så romantisk av natur, men jeg trives nok særlig godt når jeg får utsikt fra en av våre fantastiske fjelltopper. En stille sommerdag på fjorden er sannelig heller ikke å forakte.

Ditt første kyss? - Det var på den gamle Hopsbroen i 1932. Det var der jeg fridde til Ragna Sofie, som er min kone den dag i dag. Da damplokomotivet, som kjørte under broen, spydde ut røyk, stjal jeg meg til et kyss. Det hører imidlertid med til historien at den vordende brud mente jeg burde komme tilbake når jeg hadde fått nye tenner. Det gjorde jeg. Vi har vært gift i 54 år.

Når tok du Beffen sist? - Det må ha vært for ti år siden.

Favorittbergenser? - For tiden er det borgermester Herman. Byen trenger en samlende inspirator akkurat nå og det er han. På mange områder har Bergen i en lang tid ligget i en bakevje. Negative holdninger til næringslivet har dominert. Dersom politikere, offentlig forvaltning, forskning og næringsliv samarbeider om å finne de beste løsningene, har vi store muligheter i vårt område. Herman kan medvirke til utvikling og til at nei-holdninger blir til ja-holdninger.

Bergensk favorittartist? - Den unge og lovende cellist Katrine Pedersen som tidligere spilte i Ung Symfoni og nå er aktivt engasjert i Bergen Unge Kammerorkester. Hun er eksponent for en skare unge talentfulle musikere som vi nå ser vokser frem. De store bergenske musikere som Grieg, Bull og Sæverud ville ha gledet seg over det aktive og lovende musikklivet som utvikler seg blant mange unge.

Har du gått i buekorps? - Nei. Det nærmeste jeg kommer er at min far gikk i Dræggens.

Orkesterplassen 17. mai? - Ingen orkesterplass 17. mai, men en hyggelig samling på Skjold skole med noen av mine barnebarn. Et håp for fremtiden er at høyttaleranlegget blir slik at vi alle kan høre det som blir sagt.

Når var du på Stadion sist? - Det må ha vært minst 40 år siden. Jeg mener å huske at legene i Bergen spilte mot prestene. Jeg husker ikke hva resultatet ble, men prestene møtte med bare ti mann. De regnet med støtte fra høyere makter.

Favorittspiller? - Mange vil nok rynke på nesen, men jeg må være ærlig å si at jeg knapt kjenner noen fotballspiller og jeg har ingen favorittspiller. Overfor fotballpublikum i Bergen ber jeg herved om unnskyldning.

Det flotteste byfjellet? - For meg er Smøråsfjellet byfjellet i Fana og det synes jeg er det flotteste i vårt område. I selve Bergen holder jeg en knapp på Ulriken.

En god dag i Bergen? - En særlig spennende og god dag er åpningsdagen for Festspillene. Det er starten på et enormt tilbud av kulturaktiviteter. Ordfører for en dag? - Det ville nok bli en travel dag. Som ordfører ville jeg fått de politiske partier til å sette sine kjepphester på stallen. Det er min mening at partiene tenker mer på hva som gagner dem selv enn samfunnet som helhet.

— Jeg ville arbeidet for at syting og klaging ikke ble tatt hensyn til uten at kritikerne samtidig presenterte konstruktive realistiske løsninger.

— Jeg ville redusert antall medlemmer i flest mulige utvalg og effektivisert offentlig og privat sektor. Feilskjær er bedre fra tid til annen enn at avgjørelser utsettes.

— Jeg ville satt søkelyset på at verdier må skapes før de kan fordeles. Mitt budskap til de folkevalgte være at den viktigste oppgaven nå, er å legge forholdene til rette for utvikling, vekst og trivsel. Dersom vi får det til, vil det være lettere både å fordele og redusere smertefulle kutt.

— Jeg ville gi honnør og oppmuntring til alt frivillig arbeid og til pårørende som står på for syke og gamle. De gir så mange livsmot. Uten den store frivillige innsatsen tror jeg samfunnet ville bryte sammen.

— Jeg måtte bevisst prioritert min tid. Trivielle hverdagslige gjøremål måtte kanskje få litt mindre oppmerksomhet slik at det både ble tid og ressurser til å ta fatt på de helt fundamentale problemer som klima, fattigdom og reell nød.

— Og så ville jeg ta kveld.

BARNDOMSMINNE: 10-12 år gammel red Christian Rieber på denne kuen.
NYTT LIV: Christian Rieber gleder seg over det nye livet som er skapt i Solheimsviken. <br/> FOTO: ODDLEIV APNESETH