• Visst bør det være helsepersonell til stede når politiet skal hente psykiatriske pasienter, sier bydelsdirektør Ågot Himle.

Men hun vedgår glatt at det dessverre ikke skjer.

— Bydelsoverlegen har det overordnede ansvaret i slike situasjoner. Men han kan ikke gjøre stort uten at det er et godt samarbeid mellom den psykiatriske pasientens fastlege og det offentlige systemet. Og det er det ikke i dag.

— Mener du at fastlegen burde være til stede ved slike situasjoner.

— Enten fastlegen eller vårt psykiatriske hjelpeapparat. Det er noe vi har diskutert ved en rekke anledninger, men dersom vi ikke kontaktes, er det ikke stort vi kan gjøre.

Problemet for kommunehelsetjenesten er at de ikke er til stede utenom vanlig kontortid.

— Fastlegene og våre psykiatriske sykepleiere går fra jobb klokken fire. Og da har vi bare legevakten igjen, og de reiser ikke ut på denne typen oppdrag. Bydelene har ikke personell nok til å ha vakt døgnet rundt. Dette illustrerer det som er psykiatriens hovedproblem. Den er helsevesenets paria og får altfor lite penger.

Himle deler lensmann Harald Andersen oppfatning av hvordan politiets inngripen virker på pasientene.

— Når man stiller uniformert, henter pasienter i håndjern, skrikende, så er det klart det blir veldig traumatisk.

Hun mener det er behov for å gjøre noe. Både legevakten, politiet, sykehuset og bydelene bør komme sammen og diskutere hvordan dette bør foregå.

— Dagens ordning er ikke forsvarlig. Mange av disse pasientene risikerer å gå rett inn i svingdøren og blir skrevet ut etter et par dager fordi de ikke er syke nok. Og blir de ikke skrevet ut, havner de på overfylte poster, og kan bli liggende i korridorer. Da blir det litt av et dilemma å utsette pasienter for denne typen traumatiske opplevelser.