Forstår ikke bomringen

60.000 telefoner i året med spørsmål og klager forteller om et engasjement som muligens bare kan sammenliknes med hysteriet omkring Brann.

– Vi synes nå det er på tide å gå ut å forklare bergenserne hvordan bompengeringen fungerer, og ikke minst hvorfor den fungerer slik den gjør, sier administrerende direktør Trond Juvik i Bro- og tunnelselskapet AS.

Det bergensbaserte selskapet administrerer driften av langt flere bomringer enn den rundt Bergen. Nord-Jæren styres fra Bergen. Det samme gjelder for bompengene som kreves inn på den nye broen over Svinesund. De nye Autopass-bommene på Osterøybrua styres også fra Bro- og tunnelselskapets kontorer i Fjøsangerveien 68.

Fem nye bommer
Fra sommeren og utover har en svært stor del av klagene kommet fra bilførere som opplever at de ikke nyter godt av den såkalte timesregelen. Årsaken er de fem nye bommene som ble tatt i bruk i juni i år. Tre av disse, Fjøsangerveien, Storetveitveien og Natlandsveien, supplerer bomstasjonen ved Straume bro, slik at nå kan ingen lenger kjøre fra Ytrebygda eller Fana til Bergen sentrum uten å passere minst to bomstasjoner.

«Alle» kjenner til timesregelen, som sier at man betaler bare for én passering innenfor en klokketime, samme hvor mange bomstasjoner man kjører gjennom. Men mange bilførere irriterer nå vettet av seg over å bli krevd for betaling for to bompasseringer med bare få minutter mellomrom.

Timesregelen er unntak
– Men timesregelen gjelder altså ikke for biler uten abonnement, altså uten autopassbrikke på frontruten, forklarer Trond Juvik. Han er forundret over så mange som ca. 20 prosent av bompasseringene skjer uten autopassbrikke. For hvordan man snur og vender på det, er det mange penger å spare på å kjøre med abonnement.

– Retningslinjene som fastlegger hvordan betalingen i bompengeringen skal legges opp, er fastlagt på sentralt hold i Vegdirektoratet. Og dette må vi bare rette oss etter.

– Utgangspunktet er at en bil må betale for hver enkelt bompassering. Den ordningen vi har i Bergen, og andre steder, med timesregelen og tak på antall betalte passeringer i en bestemt periode, er unntak fra hovedregelen, forklarer Juvik og henviser til takstreglene fra Statens vegvesen.

Det står det bl.a. å lese på byråkratmål:

«Det er anledning til å innføre et system der en begrenser betalingene fra den enkelte trafikant innenfor en kortere tidsbegrenset periode, for eksempel 1 time. Denne rabattordningen kan bare gjelde i bomringer der takstsystemet baserer seg på betaling pr. passering og det er elektronisk innkreving».

Sjekk på Internett
– Vi har snakket med mange bilførere som er overbevist om at de blir loppet for flere passeringer innenfor en time selv om de har abonnement. Det grønne korset lyser jo hver gang man passerer en stasjon, og mange tror at kontoen tappes hver gang korset lyser grønt.

– Det skal ikke skje, og i praksis skjer det heller ikke. Men dette kan hver enkel abonnent sjekke selv på Bro- og tunnelselskapet sine internettsider. Der blir alle betalte passeringer registrert med navnet på stasjonen, klokkeslett og sum som er trukket fra kontoen. Registreringen skjer så hurtig at man hver dag kan se hvor man kjørte dagen før.

Betaling begge veier
En annen hyppig fremført klage er fra dem som blir trukket for betaling i begge retninger på de nye bomstasjonene i Michael Krohns gate og i Damsgårdsveien. Dette prinsippet er helt nytt i bompengeringen i Bergen.

– Forklaringen på dette gis av Jan Olav Skogland i Statens vegvesen. Det er nemlig der dette blir bestemt.

– Her krever det betaling i begge retninger for å «tvinge» trafikken mellom Laksevåg og Danmarksplass over Puddefjordsbroen og Nygårdstangen.

Statens vegvesen er klar over at næringsdrivende i Michael Krohns gate dermed blir ekstra rammet når de kjører frem og tilbake fra arbeidsplassen, og må betale i begge retninger.