— Behovet var åpenbart, sier advokat Einar Drægebø.

Drægebø, som har vært bistandsadvokat i flere store kriminalsaker, mener det er uheldig at det er en skjønnsmessig vurdering hos den enkelte domstol som avgjør om pårørende skal få hjelp av advokat.

— Det er nok behov for en lovendring, sier Drægebø.

Han ble oppnevnt som bistandsadvokat i Åsane-drapet, og var til stede begge gangene saken var til behandling i lagmannsretten.

— Familien hadde helt åpenbart behov for en advokat som kunne gi dem råd og svar på mange spørsmål. En viktig oppgave er også å ivareta offerets ettermæle, sier Drægebø.

Han synes det er merkelig at Berthelsen-familien ikke har fått bistandsadvokat, og mener dette eksempelet viser at regelverket er modent for endring.

— Man skal heller ikke bare tenke på det som skjer i rettssalen. De pårørende kan også trenge hjelp og råd til en rekke praktiske ting, sier Drægebø.

Også han trekker frem det økte mediefokuset slike saker har fått.

— Det er åpenbart en del private rom som allmennheten ikke burde få tilgang til. Her er mediene stort sett flinke, men vi har sett eksempler der pårørende hadde tjent på ikke å stå frem, sier Drægebø.