For enkelte er det selvfølgelig som å banne i kirken — men vi er faktisk flere (og ikke bare brannfolk) som kunne tenke oss litt regn etter hvert. Litt mykt og mildt og snilt vårregn som kunne bløte opp tørr jord og tørre bergensere.

Men vårlig regn vil antakelig få enda mer fart i den grønnings- og blomstringsprosessen varmen så tidlig har satt i gang. Flere steder står rosa rhododendron i fullt flor, kaskader av sterkgul forsytia velter over hagegjerder, i lune bed er de første tulipanene allerede i ferd med å takke for seg, og den nye magnoliabusken i Teaterparken hadde så store og fete knopper i går at den kanskje blomstrer når dette leses. Vil de rosa kirsebærblomstene allerede ligge utover gresset langs Smålungeren når nasjonaldagen opprinner?

Det er naturligvis en luksusbekymring, men det er altså flere bergensere som bekymrer seg over alt dette tidlige floret.

Brynjulv Litlere ved Arboretet på Milde deler ikke denne bekymringen. Det er som han sier: Vi får ta imot og være glad til. Uansett kan vi ikke gjøre noe med det. Men tradisjonsbundne som vi er, vil vi helst ha blomstringen på den tiden vi er vant til å ha den, utover i mai og juni når Bergen kan være på sitt vakreste.

Det eneste som bekymrer Litlere, er hvis det skulle komme en frostnatt. Man kan aldri vite, med klar nattehimmel og litt nordavind ... Frosten kan ta knekken på ivrige knopper og blomster. Men litt kjøligere vær, for eksempel - det kan få blomster, busker og trær til å stoppe opp i prosessen, holde tilbake til det igjen blir varmere og lenger utpå våren.

Jaha. Så istedenfor å ønske oss regn, skulle vi kanskje ønske oss litt færre varmegrader? Det er vel ikke synderlig populært, det heller. Men såpass kunne vi tåle for rhododendron, tulipaner, kirsebærblomster, syren og gullregn i mai og juni. På den tiden vi helst vil ha dem.

I FULL GANG: En humle har våknet til våryrt liv og har allerede tatt fatt på arbeidet.
Foto: Knut Strand