— Ikke være redde for å bli våt på beina! roper havforsker Ingunn Skjelvan og dytter dem bort til prøverørene.

En fiks innretning med ni ulike prøverør senkes ned til 80 meters dyp i Hjeltefjorden. Elevene må selv gjøre jobben med å åpne rørene og se til at det tas prøver for hver tiende meter rørene heves. Dessuten må de tappe prøvene over på glassflasker og føre nøyaktig oversikt over innholdet i hver eneste glassflaske. Vannet spruter ukontrollert av og til, men ingen blir alvorlig våte.

Vekker fore elevene

— Å prøve noe ordentlig, er gøy Dette er noe helt annet enn å sitte med hodet over bøkene i klasserommet. Vi lærer mer ved å forsøke oss selv. Kanskje får vi lyst til å forske videre en gang i fremtiden, sier 17 år gamle Mai Watson.

Bjerknessenteret i Bergen har hentet elevene ut for å engasjere dem i EU-prosjektet CarboOcean om karbondioksid i havet. Drivhusgassene i atmosfæren øker så mye at her er fare på ferde.

— Elevene representerer neste generasjon. De må handle for å snu utviklingen før det er for sent, understreker Andrea Volbers, en av prosjektlederne for CarboOcean. Hun håper det de finner ut kan være en vekker for elevene.

De 12 elevene, som går i andre klasse på Katedralskolen, har valgt ekstra fordypning i realfag. Som en del av opplegget skal de også få innblikk i hvordan forskning foregår. Om bord i forskningsskipet «Hans Brattstrøm» fra Universitetet i Bergen måler de også temperatur og saltinnholdet i vannet. Temperaturen er 18,5 grader C ned til 10 meters dyp og ikke mer enn 8,5 grader på 70 meter. Saltinnholdet varierer fra 29,5 promille ved havoverflaten til 34,5 promille lengst nede. Nå skal elevene se nærmere på hva det betyr.

Noen tusen krepsdyr

En stor håv senkes ned til 50 meters dyp. Så finmasket er den, at selv de minste kryp blir liggende igjen i glassbeholderen nederst. Lærer Knut Kristian Andersen blir i fyr og flamme over synet. Noen tusen bitte små røde krepsdyr og annet snop ser vi med det blotte øyet når han heller noe av vannet over i en hvit bøtte.

Ivrig drar han elevene bort, gir dem noen små prøver og sender dem videre til mikroskopene. Der åpenbarer raudåte og andre mikroorganismer seg. Å få elevene til å løsrive seg fra mikroskopene er vanskelig. De har også med seg et mikroskop som gjør det mulig å fotografere det de ser og legge bildene inn på data.

Skipper Kolbjørn Øyjordsbakken og styrmann Kristen Olai Fjeldstad fører båten inn i den lune lagunen ved Skorpo, men ingen elever fristes av tanken på å gå i land og teste stupebrettene.

— Å gjøre noe nytt er interessant. Jeg tror det vi lærer her kan komme oss til nytte senere i livet, sier elev Thivya Thevanathan og fyller et nytt måleglass med vannprøver fra havet, som ungdommene skal måle karboninnholdet i.

Et friskt pust

Lærer Bente Færøvik mener at fordelen ved å delta i eksperimenter som dette, er at elevene får komme seg ut i felten og få et innblikk i hvordan forskerne arbeider. Dessuten får de håndtere mer avansert utstyr enn det skolen selv har. Hun håper forskningen blir mer enn smakebiter for elevene.

— Jeg tror elevene lærer mer av å fikle med instrumentene selv enn å høre oss fortelle hvordan vi jobber, mener forsker Ingunn Skjelvan.