Det mener professor Peter M. Haugan ved Universitetet i Bergen.

Haugan var selv med å klage et avslag på forskningsmidler fra Forskningsrådet i 2002 og fikk medhold. Fire år etter venter han fortsatt på pengene.

— Vi gjorde en reell vurdering om klagen ville skade mer enn den gagnet.

— I dette ligger en påstand om at rådet ikke bare tar saklige hensyn når de behandler søknader?

— Ja, faktisk. Vi frykter vi ikke ville bli saklig behandlet ved en fremtidig søknad. Jeg klaget likevel fordi jeg hadde råd til det, sier Haugan, som i dag er instituttleder på Geofysisk Institutt.

Usaklig avslag

Haugan håper flere vil klage. Han er overbevist om at mange enkeltforskere rett og slett kvier seg for klage av frykt for å gjøre seg til uvenn med Forskningsrådet.

— Dessuten finnes ikke noe system som sikrer bevilgning til de klagene som tas til følge. Det bidrar også til at mange enkeltforskere ikke tar seg bryet med å klage, sier Haugan.

I 2002 var han vitenskapelig ansatt ved Geofysisk institutt. Han var prosjektleder for et forskningsprosjekt som Forskningsrådet vendte tommelen ned for.

— De begrunnet avslaget med at et annet prosjekt innenfor et annet program som jeg også ledet, ville få forskningsmidler. Instituttet mente dette var en usaklig begrunnelse og klaget til rådet.

Det tok et år å få saken behandlet i rådets klageorgan. Men rådet ville ikke uten videre akseptere avgjørelsen. Saken måtte på nye runder, og det tok enda to år før den var endelig avgjort.

— Saksbehandlingen var under enhver kritikk, sier Haugan

Til slutt foreslo Forskningsrådet at instituttet skulle sende en ny og mindre omfattende søknad, som rådet så skulle vurdere.

— Denne er godkjent, men fortsatt diskuterer vi med rådet hvordan pengene skal brukes, sier Haugan.

- Må bli mer effektiv

Han mener klagebehandlingen må legges opp slik at denne blir reell.

— Klagebehandlingen må gjøres langt mer effektiv. Det må settes av egne midler til prosjekter som får medhold i klagene sine, ellers har det jo ingen hensikt å klage. Da blir terskelen for å klage i praksis altfor høy, sier Haugan.

Han er også kritisk til Forskningsrådets håndtering av ordinære søknadene.

— Jeg har selv avgitt ekspertuttalelser i England og Sverige til søknader om forskningsmidler i disse landene. Der ligger uttalelsene ved søknaden. Slik er ikke saksbehandlingen i alle programmer under Forskningsrådet. Det gjør det svært vanskelig å se hva rådet legger til grunn når de avslår søknader.

Haugan understreker også at ekspertene må være uavhengige om man skal kunne ha tillit til saksbehandlingen.