Forskere: - Må godta rømning
- Lukkede institusjoner er det eneste som virkelig hjelper mot rømning. Men det gjør det vanskeligere å få til en varig endring i atferden, mener psykolog Tore Andreassen.
Publisert:
Oppdatert:
Les også:
Han har ledet et norsk-svensk samarbeid for behandling av ungdom med alvorlige atferdsvansker.
- Hva er formålet med institusjonene? Å beskytte samfunnet eller forsøke å hjelpe ungdommene? Mitt svar er klart: Vi må prioritere å hjelpe ungdommene til å fungere i samfunnet. Også rent samfunnsøkonomisk er det mer lønnsomt enn å la ungdommene utvikle seg til voksne kriminelle, sier Andreassen, som er forsker ved Høgskolen i Bodø.
Bergen ungdomssenter er en av fem spesialinstitusjoner i Norge som bygger på det norsk-svenske samarbeidet, der et grunnleggende prinsipp er at institusjonene skal være åpne.
- Barnevernsinstitusjoner må være nært knyttet til resten av samfunnet. Fokus må være på å få ungdommene til å fungere på vanlig skole eller i arbeid, og få dem med på normale fritidsaktiviteter, sier Andreassen, som innrømmer at ungdom vil kunne rømme fra slike åpne institusjoner.
- Særlig i den første tiden, når ungdommen ikke er motivert for endring, vil det være rømning. Da er det viktig å ha rutiner for å hente dem inn, og skape forhold på institusjonene som gjør at ungdommen ikke ønsker å rømme, sier Andreassen.
Han har liten tro på institusjoner som isolerer ungdommene fra resten av samfunnet.
- I lukkede institusjoner får man ofte en negativ smitteeffekt, og en undersøkelse fra Sverige viser at det uansett er betydelig rømning også fra lukkede institusjoner. Straff i form av fengsel fungerer dårlig for ungdom. Risikoen er at de lærer mer kriminalitet i fengselet, og blir verre når de kommer ut, sier Andreassen.
NOVA-forsker Nicole Marie Hennum tror samfunnet må godta at ungdommer forsøker å rømme fra institusjoner.
- Jeg tror man undervurderer hvor vanskelig det er for ungdom å være på institusjoner. Man må gi behandlingen mer tid, og ikke forvente å få resultater så fort. Mange av ungdommene trenger kanskje flere år for å komme dit man ønsker de skal være, sier Hennum.
- Hva er formålet med institusjonene? Å beskytte samfunnet eller forsøke å hjelpe ungdommene? Mitt svar er klart: Vi må prioritere å hjelpe ungdommene til å fungere i samfunnet. Også rent samfunnsøkonomisk er det mer lønnsomt enn å la ungdommene utvikle seg til voksne kriminelle, sier Andreassen, som er forsker ved Høgskolen i Bodø.
Bergen ungdomssenter er en av fem spesialinstitusjoner i Norge som bygger på det norsk-svenske samarbeidet, der et grunnleggende prinsipp er at institusjonene skal være åpne.
- Barnevernsinstitusjoner må være nært knyttet til resten av samfunnet. Fokus må være på å få ungdommene til å fungere på vanlig skole eller i arbeid, og få dem med på normale fritidsaktiviteter, sier Andreassen, som innrømmer at ungdom vil kunne rømme fra slike åpne institusjoner.
- Særlig i den første tiden, når ungdommen ikke er motivert for endring, vil det være rømning. Da er det viktig å ha rutiner for å hente dem inn, og skape forhold på institusjonene som gjør at ungdommen ikke ønsker å rømme, sier Andreassen.
Han har liten tro på institusjoner som isolerer ungdommene fra resten av samfunnet.
- I lukkede institusjoner får man ofte en negativ smitteeffekt, og en undersøkelse fra Sverige viser at det uansett er betydelig rømning også fra lukkede institusjoner. Straff i form av fengsel fungerer dårlig for ungdom. Risikoen er at de lærer mer kriminalitet i fengselet, og blir verre når de kommer ut, sier Andreassen.
NOVA-forsker Nicole Marie Hennum tror samfunnet må godta at ungdommer forsøker å rømme fra institusjoner.
- Jeg tror man undervurderer hvor vanskelig det er for ungdom å være på institusjoner. Man må gi behandlingen mer tid, og ikke forvente å få resultater så fort. Mange av ungdommene trenger kanskje flere år for å komme dit man ønsker de skal være, sier Hennum.