— Fordelen er at man kan gå løs på mer integrerte problemstillinger enn de som har vært vanlige i naturvitenskapen til nå. De store utfordringene ligger mellom klassiske skillelinjer som fysikk, kjemi, biologi og geologi. Spesielt gjelder det forståelsen av økosystemene og hvordan de blir påvirket av klimaendringer, sier Sundby.

Vi møter ham om bord på forskningsskipet «Johan Hjort», som er i ferd med å klargjøres for seiling. Skipet er det nest største i forskningsflåten på fem fartøyer. Det kostnadskrevende rederiet er et av områdene hvor Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen samarbeider.

Tre arbeidsgivere

Sundbys faste arbeidssted er Havforskningsinstituttet, hvor han arbeider med økosystemprosesser samt klimaeffekter på fiskebestander og marine økosystemer. Ved Bjerknessenteret, som er ett av 13 nasjonale sentre for fremragende forskning, jobber han med ren havklimaforskning. Bjerknessenteret er en sammenslutning av klimaforskere fra Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet og Nansensenteret. Sundby sitter også i ledergruppen som Havforskningsinstituttets mann i Bjerknessenteret.

Ved Universitetet i Bergen har han stilling som professor ved Geofysisk institutt. Der foreleser han blant annet studentene i fysisk-biologiske prosesser i havet.

Mange å forholde seg til

— Personlig har jeg alltid trivdes best utenfor de tradisjonelle naturvitenskapelige båsene. Tidlig i min forskerperiode førte det meg til grenselandet mellom fysikk og biologi, sier professor Sundby.

Han kan ikke se de store ulempene ved å jobbe på tvers av tradisjonelle skillelinjer, men antyder at det kan være litt vanskelig å holde oversikten.

— Kommunikasjonsproblemer mellom ulike profesjoner kan føre til misforståelser. Det er en utfordring å klare opp i slike problemer. Det blir etter hvert også ganske mange kolleger å forholde seg til, påpeker han.