— Det er et lekefly som vi har satt instrumenter på, sier Jonassen om modellflyet han har brukt til å forske på vindforhold.

— Men det ble ikke brukt i Bergen, bare på Island. Det er fordi vi ikke fikk lov til å fly midt i byen, sier Jonassen.

I en fersk doktorgradsavhandling har han forsket på hvordan terrenget påvirker de lokale vindforholdene i bergensområdet og på Island. Naturen her og der har store likheter, og funn på Island kan derfor ofte overføres til Bergen, og motsatt.

Storm på Ulriken

Gjennom observasjoner og modeller har Jonassen vitenskapelig bekreftet det mange har opplevd - at det kan være stor forskjell på vindstyrken i og utenfor Bergen sentrum.

— Jeg så på hvordan vinden varierer i terrenget vi har her, som domineres av fjell, fjorder, daler og øyer. For eksempel kan det være storm på toppen av et fjell, samtidig som det praktisk talt er vindstille i dalen nedenfor. Det er ofte en slik situasjon vi har i Bergen, med storm på Ulriken, men stille i sentrum, sier Jonassen.

- Hvorfor er det slik?

— Det er generelt lav vindhastighet i sentrum på grunn av hus, trær og fjellene rundt byen. I tillegg er det vanligvis sterk vind på fjelltopper, forklarer forskeren.

Et annet funn i forskningen er at Løvstakken gir vindskygge i Bergen sentrum når det er sterk vind fra sørvest, der vinden ofte kommer fra her i området.

— Se for deg at det blåser sterkt, og du går bak et hus. Da blir det vindstille. Det er i prinsippet det samme. Også Fløyen demper vindstrømmen. Når det er sterk vind fra sørvest mot Fløyen og fjellene bak, bremser fjellet vindfeltet i Bergen sentrum, sier Jonassen.

Detaljert værkart

Han innrømmer at det kunne nok mange tenkt seg til selv.

— Poenget er at vi har vist det med en høyoppløst værmodell, der vi kan fjerne fjell og se hvordan vinden endrer seg. Når det blåser storm fra sørvest, øker vindhastigheten med opptil åtte meter i sekundet i sentrum dersom vi fjerner Løvstakken og Fløyen. Det viser to tilfeller av sterk vind vi har sett på, sier Jonassen.

Med modellen fra USA kan du også zoome mye lengre inn på værkartet enn vi kan i dag.

Erstatter værballong

Jonassen mener at doktorgraden om vind kan være viktig for forskning på både vindenergi og forurensning.

På Island brukte han det fjernstyrte modellflyet til å forske på sjøbris, i stedet for den klassiske værballongen. Flyet er nemlig både billigere i bruk, kan styres og brukes flere ganger.

I forskningen har Jonassen vist hvordan modellflyene kan brukes til å forbedre lokale værvarsler. Han tror at data fra modellfly vil bli brukt mer i fremtiden og ser for seg at de kan fly rundt på egen hånd – om noen årtier.

— Teknologien er fremdeles litt umoden. Modellflyene må bli mer pålitelige først.