• Det er rene orgien i hagen.

I hagen hos Pål Dyvik i Blomsterdalen i Bergen er det ikke bare ugress som sprer seg for tiden. Til sin store frustrasjon har han i flere uker vært vitne til det han betegner som en orgie.

— Snegleparingen er i full gang. Strengt tatt har jeg observert dette allerede fra midten av mai, men nå er det fullt kjør og rene orgien i hagene våre, forteller Dyvik.

Spesiell formering

Hageeieren er sikker på at det ikke er et hvilket som helst formeringsritual han har fått med seg. For ifølge Dyvik foregår det en krysning mellom brunskogsnegl (Iberiasnegl) og svartskogsnegl midt på plenen hans.

— Ut over selve hovedfargen, som varierer mye hos iberiaskogsneglene, er det tydelig at disse «turtelduene» er helt forskjellige arter, sier Dyvik, og peker blant annet på formen og fargen på pustehullet hos sneglene.

Advart mot i årevis

Forsker ved Bioforsk Plantehelse, Erling Fløistad, sier til BT at krysningen mellom de to artene er noe det har vært advart mot.

— Observasjonen er ingen sensasjon, men noe man i årevis har advart mot kan skje, forteller forskeren.

En av grunnene til at forskere har vært kritiske til spredningen av Iberiasneglen, er at den brune arten fortrenger svartskogsneglen, ifølge Fløistad.

— Over tid ser man at den brune tar over der den svarte har vært. Men hvorfor det er slik, vet man ikke. I tillegg får man en genetisk forurensning når de to artene krysses, og det var noe man fryktet skulle skje da arten kom til Norge. Brunskogsneglen hører ikke til i norsk fauna i utgangspunktet, og den gjør også stor skade der den er. Enkelte steder har det blant annet blitt umulig å dyrke enkelte hageplanter, forklarer forskeren.

Frykten har også vært at en krysning av de to artene ville gi en hybrid som kunne gjøre ytterligere skade og være mer hardfør enn den opprinnelige brunskogsneglen. Men så langt har man ikke sett at dette er blitt resultatet.

— Men det vi har sett, er at en krysning etter all sannsynlighet vil oppføre seg som en brunskogsnegl, sier han.

- Umulig å bli kvitt

Forskeren forklarer at de to sneglene er svært nærstående arter, og mener det er nærmest umulig å skille de to fra hverandre bare ved å se på dem.

— Det er i alle fall ikke mulig å avgjøre ut fra et bilde om det er en brunskogsnegl eller svartskogsnegl. Hovedsakelig fordi den brune varierer veldig i fargespekteret, fra nesten helt svart til veldig lys.

Det å bekjempe bløtdyret mange frykter, vil være en tilnærmet umulig oppgave.

— Det ville være et kjempeprosjekt, og vi har ikke gode nok metoder som vi vet vil fungere i dag, sier han.

Fløistad kjenner likevel til at man enkelte steder har bestanden av brunskogsneglen blitt kraftig redusert.

— Noen steder har naturen gått sin gang, og man har fått en kraftig tilbakegang eller den har forsvunnet helt, sier han, og legger til at man har rapporter som bekrefter at arten er godt etablert så langt nord som Bodø.

Tidlig paring

At paringen i hagen til Dyvik allerede er i full gang, er ifølge Fløistad i seg selv spesielt. Ikke bare fordi hageeieren har observert de to artene krysse seg, men også fordi tidspunktet er tidligere enn normalt.

— Dette er helt klart tidlig for sneglene. At de observeres parende nå, betyr at eggleggingen kan starte først i august. og det er før skjemaet.

Og for hageeierne som ønsker å redde mest mulig av høstens blomster, er det ifølge Fløistad bare å være på vakt fremover.

— Så fort eggleggingen starter, vil det være veldig effektivt å finne ut hvor eggene er lagt og fjerne dem. Da kan man bli kvitt mange potensielle snegler. Ofte ligger eggene skjult og steder der de ikke tørker ut. Det kan for eksempel være lurt å se under løse gjenstander i hagen, slik som steinheller og lignende. Det kan spare deg for mye skade på sikt, slår forskeren fast.

ADVARSEL: - Det som er observert er ingen sensasjon, men er noe man har advart mot at kan skje i årevis, sier forsker Erling Fløistad.