Oktober i fjor: Bare fire passasjerer var om bord på hurtigbåten da overstyrmannen ryddet styrehuset. Det hadde vært bølger. Ting hadde ramlet i dørken. På broen var både overstyrmannen, maskinsjefen og kapteinen.

Normalt skulle hurtigbåten MS "Fjorddrott" gått på styrbord side av en stake i innseilingen til Kvitsøy. Mens navigatøren ryddet, havnet båten på motsatt side. Først i det det var for sent å forhindre sammenstøtet, oppdaget kapteinen at båten var på feil kurs.

Listen

Ulykken ble én av til sammen 249 skipsulykker i 2010. Det er 100 flere enn bare fire år tidligere. Siden den gang har tallet på slike ulykker bare gått en vei, og det er ikke nedover.

Dette er det blitt mer av:

  • Flere branner. Brann og branntilløp er blant de ulykkene som skjer oftest. Antallet er tredoblet på fire år.
  • Flere kollisjoner. En av ulykkene som kunne gått langt verre, var da Austevoll-båten "Hundvåkøy" kolliderte med en annen båt ved Finnsnes i Troms. Mannskapet på ni gikk i livbåtene raskt, mens båten grunnstøtte og fikk 30 graders slagside. I fjor skjedde 25 kollisjoner, det dobbelte av nivået i 2008.
  • Stabilt mange grunnstøtinger. Gjennom flere år ble det flere og flere grunnstøtinger, og fjoråret var på samme nivå som tidligere. Hvert år har rundt hundre skip gått på grunn.
  • Mer forurensning og flere lekkasjer. Tallene er små, men jevnt økende.
  • Flere kontaktskader. Særlig fergene har smelt oftere i fergelemmene de siste årene. Også i fjor ble det flere slike kontaktskader, som vanligvis bare gir materielle skader.

På grunn gang på gang

Menneskene om bord "Fjorddrott" slapp med skrekken. Ingen ble skadet i sammenstøtet.

I Sjøfartsdirektoratet er Bjørn Pedersen særlig bekymret over at så mange hurtigbåter er innblandet i ulykker. Årsaken: Kombinasjonen høy fart og mange passasjerer.

— Potensialet for hva som kan skje er så stort når hurtigbåtene grunnstøter. Kjører en båt på et skjær i 30 knop, er det bare tilfeldigheter som avgjør hvor store konsekvensene blir, sier avdelingsdirektøren for strategisk sikkerhet.

I tillegg til "Fjorddrott", grunnstøtte for eksempel MS "Helgeland" ikke mindre enn tre ganger på litt over ett år. Den ene ulykken ble gransket av Havarikommisjonen. De ga kritikk til rederiet, Veolia, for manglende sikkerhet. Pedersen sier Sjøfartsdirektoratet har fulgt opp rederiet.

Oppgangen i skipsulykkene skjer paradoksalt nok samtidig som langt færre mennesker blir skadet på sjøen.

— Generelt er det utfordringer for dem som er på broen, med rutinene og samhandlingene dem i mellom. Særlig gjelder det for hurtigbåter, sier Pedersen.

Stress og slit

Direktoratet skriver at årsakene til økningen ikke er klar, men at det kan være grunn til å tro at utviklingen kan "reflektere en reell endring i risiko".

— Vi har ikke godt nok grunnlag for å si at det er farligere nå enn før, men vi er likevel ikke like imponert over arbeidet for å få ned ulykkene i deler av norsk skipsfart, sier Pedersen.

Større stress og utslitte skippere. Det mener Sjøoffisersforbundet er en hovedårsak til flere ulykker.

— Belastningsnivået er så høyt at det begynner å gå ut over aktsomhetsnivået, sier Hans Sande, direktør i forbundet.

Fagforeningen har særlig kjempet mot at skip der mannskapet går i to skift, bare har to navigatører. Sande mener det trengs tre.

— Det er et velkjent problem i småskipsfarten at navigatøren på vakt sovner på grunn av utmattelse, sier Sande.

Pedersen i Sjøfartsdirektoratet mener bildet er mer nyansert.

— I noen sammenhenger er bemanningen en medvirkende faktor til ulykken. Rederen er til enhver tid ansvarlig for å ha nok bemanning til at driften skal være sikker.

ÅTTE OM BORD: Hurtigbåtene er innblandet i flere ulykker enn før, og Sjøfartsdirektoratet er bekymret. MS "Fjorddrott" grunnstøtte med mannskap og passasjerer om bord ved Kvitsøy i oktober i fjor. En stor flenge ble revet opp i skroget. FOTO: ARILD STEFFENSEN
ARILD STEFFENSEN