OGNE ØYEHAUG

Det mener administrerende direktør Egil Pedersen i Studentsamskipnaden i Bergen.

Han er oppgitt over debatten om studentens inntogsmarsj i boligmarkedet i sentrum. 28.000 studenter legger både igjen mange penger og deltar positivt i kultur— og organisasjonsliv i byen.

— Man fokuserer på at det er et problem at det kommer studenter hit og bor i sentrum, sier Pedersen.

Må bestemme seg

Bergenspolitikerne må bestemme seg, mener Pedersen.

— Bergen har et sentrumsnært universitet. Da må man akseptere at en god del av de eldre bygningene i Bergen blir brukt til studentboliger. Her er vi over i det vi ellers forherliger i samfunnet vårt - dette er det markedet som regulerer, sier Pedersen.

Fordi to, tre eller flere studenter går sammen om å dele en leilighet har de råd til å overby familier eller enkeltpersoner i leiemarkedet.

For studentene er både studiene og mye av det sosiale livet konsentrert om sentrum. De sparer både reisekostnader og tid på å bo sentralt.

Ingen hjelp i loven

Man kan like eller mislike utviklingen, mener Pedersen. Men selv om noen misliker det som skjer kan ikke Pedersen skjønne hva kommunepolitikerne i Bergen eventuelt kan gjøre for å hindre at eiere av bygårder i sentrum foretrekker å leie ut til studenter.

— Meg bekjent så vet jeg ikke om kommunen har virkemiddel til å regulere hvem huseier leier ut til, sier Pedersen.

Stipendiat Ingunn Elise Myklebust ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen har plan- og byggeloven som fagfelt.

Hun sier at plan- og bygningsloven ikke kan brukes for å regulere hvem huseier skal leie ut til.

Loven regulerer hvordan eiendommene utformes eller ombygges. Politikerne kan regulerer et område til boligformål, og sette krav til blant annet uteareal og tilgang til parkeringsplasser. Slik kan de legge et strøk til rette for at barnefamilier skal flytte inn og bli boende.

Men de kan ikke nekte studenter å konkurrere i leiemarkedet og eller nekte huseier å leie ut til dem som betaler mest.

— Er det mulig å styre dette?

— Jeg tror ikke det, sier Myklebust.

Lite å gjøre

Heller ikke byggesakssjef Anne Irene Fagerbakke i Bergen kommune mener plan- og bygningsloven kan brukes til å styre hvem som leier boliger i sentrum.

Studenter har full rett til å gå flere sammen og dele leiligheter de leier i fellesskap.

— Den boformen kan jeg ikke se at det er ønskelig å regulere vekk, sier Fagerbakke.

Hun mener huseiere har gode muligheter til å leie ut til mange studenter, selv uten å tøye grensene for hva som er tillatt etter plan- og bygningsloven.

Så lenge eierne av en bygård ikke deler leilighetene opp i flere selvstendige boenheter, kan hver leilighet leies ut til flere.

Er leilighetene store, er det mulig å bygge dem om for å få plass til flere soverom og flere studenter, for eksempel. Det kreves bare at ombyggingen tilfredsstiller kravene til blant annet brannsikkerhet og bokvalitet.

— Endringer innenfor boenheten er ikke søknadspliktig, sier Fagerbakke.

Vil bygge mer

Studentsamskipnaden i Bergen har færrest studentboliger å tilby av alle universitetsbyene.

Samskipnadens boliger dekker bare behovet for 12 prosent av studentmassen.

Egil Pedersen tror det er nødvendig å øke dekningen til 20 prosent, fra 3200 til 5500 hybelenheter for studenter. Først da vil samskipnaden ha så mange boliger å tilby at presset på å gjøre om tradisjonelle bygårder til studentboliger vil avta.

Men Pedersen tror ikke presset vil forsvinne.

Det er blant annet et spørsmål om pris. Eiere av eldre bygårder kan tilby utleieboliger til en lavere pris enn hva utbyggere av nye boliger må ha for å dekke sine kostnader. Til tross for at 60 prosent av byggekostnadene dekkes av subsidier vil en ny hybel likevel fort koste 3000 kroner, ifølge Pedersen.