Forfatteren fra Nordhordland døde brått og plutselig i går. Dødsårsaken er foreløpig ikke kjent, men forlaget opplyser at Leikvoll var åpen om at han levde med en hjernesvulst store deler av livet.

Han debuterte i 2008 med den kritikerroste romanen «Eit vintereventyr». Forfatteren mottok i 2013 både Bokhandelens forfatterstipend og den prestisjetunge Stig Sæterbakkens minnepris for sine tre første romaner.

En intens mann

Dødsfallet har gått tungt inn på Leikvolls gode venn, forfatter Tomas Espedal.

-  Det var et vennskap der jeg hadde noen av de sterkeste samtalene i mitt liv. Det var vanskelig å snakke med andre etter han. Han var så utrolig sterk.

Denne intensiteten fulgte ham gjennom hverdagen, forteller Espedal.

-  Han var selv ofte veldig overrasket over at han var så borende. Jeg tror sykdommen forklarer noe av det. Han hadde en intensitet og kraft som fremsto som gammelmodig, og jeg tror også urovekkende for ham selv.

Utrolig trist

Dødsbudskapet kom som et sjokk for kulturredaktør i BT, Hilde Sandvik.

- Det er en uendelig trist dag for norsk litteratur, og ikke minst for den nynorske litteraturen, sier Sandvik.

Endret nynorsk litteratur

Leikvoll var en av de forfatterne som skapte bilder hos leserne som er umulige å glemme, sier hun.

-  Han hadde en evne til å skrive vakkert om det groteske og grusomme. Jeg tror hans romaner er blant dem som har rystet meg mest som leser, sier Sandvik.

-  Det som kjennetegner det jeg har lest er denne boringen i det grusomme.

Sandvik sier Jan Roar Leikvoll satte dype spor, også i den nynorske litteraturtradisjonen.

- Han viste at man kan bruke et kraftfullt og poetisk språk for å beskrive det stygge og desperasjonen i det å være menneske.

- Noe av det kunne minne om Tarjei Vesaas’ «Brannen», fortsetter hun.

Et stort tap

Jeg har hatt gleden av å møte ham og syntes alltid det var forunderlig at en mann jeg opplevde som så mild, kunne skrive slik, mener Sandvik.

-  Å stå på kanten av døden hele livet, gir deg kjennskap til avgrunner som han skildrer så brutalt.

Norge har tapt en grensesprengende forfatter, mener Espedal.

-  Det er ufattelig å tenke på de utrolige bøkene han skulle skrive. De bøkene ingen andre ville tort å skrive. Et utrolig forfatterskap er tapt, sier Espedal.

Dette er noe av det tyngste å vite, forteller forfatteren.

-  Jeg diskuterte ofte med han om de bøkene han ville skrive. Det var bøker som ville gitt oss så mye, sier han.

- Han døde så ung, men sa ofte at han hadde levd flere liv.