JOHN LINDEBOTTEN

— Dette bør de også gjøre i Bergen. Da blir investeringene i bybanetraseen mye billigere, og bussene som trengs er mye billigere å kjøpe inn enn bybanesettene, sier konsernsjef i Gaia Trafikk, Arne Buanes, til Bergens Tidende.

Sammen med administrerende direktør Idar Sylta i Gaia Buss har Buanes vært på visitt i Nederland for å få nye ideer til videre utvikling av kollektivtilbudet i Bergen.

Vedtak i høst

Spenningen stiger. I løpet av høsten skal Bergen bystyre ta endelig stilling til om det skal satses på full utbygging av bybane med skinner og elektrisk anlegg mellom Bergen sentrum og Nesttun, eller om man skal nøye seg med å bygge traseen, og la bussene få kjøre den uten hindringer fra øvrig trafikk.

Samferdselsdepartementets behandling av saken i forslaget til statsbudsjett blir svært avgjørende for hva som skjer videre. Den offisielle politikken til Bergen kommune er så langt at man går for bybane fra første spadetak. Prisen for strekningen er da regnet til knapt 1,5 milliarder kroner. Uten skinner og annet teknisk anlegg for banedrift, men solid nok fra A til Å til å bære banen, vil prisen bli ca. 1,1 milliarder kroner for de 10 kilometerne, sier prosjektleder for bybanen, Lars Chr. Stendal, til BT.

To trekkspill

— Vi har 20.000 passasjerer for dagen på den strekningen som er planlagt for bybane mellom sentrum og Nesttun. Så sier man at dette vil vokse til 26.000 i 2015. Hvis vi får kjøre på egen trasé med nye, treleddede busser, slik som i Utrecht, vil vi fint kunne hamle opp med trafikkøkningen i mange, mange år fremover, sier Idar Sylta.

De nye bussene som de har satt i trafikk i Utrecht, har to «trekkspill» (twee harmonica bus) og består altså av tre ledd. I Utrecht rommer disse bussene normalt 170-180 passasjerer. Utrecht har skaffet seg 27 av disse fra den belgiske fabrikken van Hool. Bussene er satt inn på en nybygget strekning fra sentrum ut til byens universitet, som er blant de største i landet. Trengselen på bussholdeplassene om morgenen er enorm. Én viktig årsak til det, er at samtlige studenter i Nederland frå gratis kollektivkort betalt av regjeringen i Haag. Kostnaden for kortet blir riktignok trukket fra studiestipendet.

— I den travleste tiden om morgenen, fra ca. 8 til 9,30, kjører bussene hvert 2. minutt. I den perioden frakter vi ca. 20.000 passasjerer på linjen til Uithof, hvor Universitetet ligger. Tettere enn dette går det ikke, sier konsernsjefen i GVU (Gemeentelijk Vervoerbedrijf Utrecht), Pedro Peters.

Upopulær bybane

— Hvorfor ble det da ikke bygget bybane, som kan ta unna flere passasjerer?

— Det er en politisk beslutning. I Utrecht har vi hatt bybane i mange årtier. Men den har aldri vært særlig populær. Da vi for fire-fem år siden startet planleggingen av den nye linjen til universitetsområdet, hadde vi valget mellom å satse på bane eller på buss. Det bygget seg da opp en opinion mot banen. Folk ville ikke ha flere baner inne i byen. Den tok stor plass, fikk gaten til å riste, og så bråket den. Politikerne tok signalene og vedtok buss.

— Men samtidig var vi klar over at med den trafikkmengden som den nye linjen ville få, var det grenser for hvor lenge bussene kunne klare å ta unna. Derfor ble den nye traseen bygget med betongfundament, slik at den tåler vekten av en bybane.

— Hvor lang tid vil det ta før de treleddete bussene må skiftes ut med banesett?

— Ca. 10 år fra nå. Da må byen ta den politiske belastningen, selv om det er upopulært, sier Peters.

Fra Flesland til Åsane

— Vi innser vel at det før eller siden blir nødvendig med bybane også i Bergen, men hvis vi kan trafikkere strekningen Nesttun-Sentrum med treleddete busser, vil det holde fint et godt stykke inn i fremtiden. Husk at den trafikken de har her i Utrecht på linjen ut til universitetet om morgenen, ca. 20.000, den bruker vi hele dagen på å kjøre mellom Nesttun og Sentrum, sier Idar Sylta.

— Enda en stor fordel med treleddete busser, er at «bybanen med buss» mellom Nesttun og Bergen sentrum uten problemer - og så å si uten ekstra utgifter - kan forlenges, både til Lagunen og til Flesland, om det skulle være ønskelig. I den andre retningen kan «banebussene» fortsette helt til Åsane senter, sier Sylta.