Dette er alle foreldre sitt skrekkscenario: Tenk om barnet får rusproblemer. Enda verre — tenk å få en narkoman i huset.

Men unger kan ikke vaksineres mot rusbruk. Uavhengig av hvor de vokser opp, eller hvilke foreldre og venner de har, kommer de før eller siden til å bli tilbudt alkohol - og kanskje andre rusmidler. Gjennomsnittlig debutalder for norske jenter og gutter er litt før de fyller femten år.

Som forelder kan du likevel redusere risikoen for at barna kommer opp i vanskelige situasjoner i forbindelse med rus.

I et nytt hefte fra Barne- og familiedepartementet gir utdanningssjef ved Bergensklinikkene, Arne Klyve, innspill til mødre og fedre om foreldrerollen, rus og barn. Her er noen av hans råd.

Ikke vær forsyningskilde for barn under 18 år. All statistikk viser at de som får drikkevarer hjemme, drikker mer og drikker seg langt oftere beruset. Men det er flere gode grunner til å la være å tilby barna alkohol.

— Tenk deg at du sender med din sytten år gamle datter en flaske vin på fest, og at hun akkurat denne kvelden blir utsatt for et seksuelt overgrep. Da er du medskyldig i at hennes dømmekraft var svekket denne kvelden, sier Klyve.

Etabler alkoholfrie soner.

Foreldre er rollemodeller for barna, og det krever et kritisk blikk på eget alkoholforbruk. Klyve mener de fleste foreldre har potensial til å justere litt, bli «lirket noen centiliter» på eget forbruk:

La det være noen sammenhenger, der du aldri rører alkohol. Det gjelder særlig graviditet, bilkjøring, båt- og badeliv.

Gi deg en selvpålagt promillegrense, når du er sammen med barn. Hvor høy eller lav den skal være, kan diskuteres. Klyves råd er inntil tre enheter, det vil si tre pils (0,33) eller vinglass.

Invester i «de glemte årene». Uttrykket «de glemte årene» refererer til aldersgruppen mellom seks og tolv år, da det vanligvis går fint med de fleste. I denne alderen «fusker» mange foreldre, og glemmer å dyrke det gode og jevne samværet med barnet. Så kommer de ofte vanskelige og konfliktfylte tenårene, da vennenes ord kan veie tyngst.

— Desto viktigere er det å ha brukt mye tid på kontakt med barnet i forkant av tenårene. Kvaliteten i «fredstid» er selve nøkkelen til å kunne være påvirkere når utprøvingsalderen inntreffer, sier Klyve.

— En dose oppmuntring hver dag, og at foreldrene følger skolearbeidet med interesse og oppsummerer dagene med dem, kan muligens være nok til å sikre god kontakt med den unge.

Ikke overreager.

Alle foreldre bør ha tenkt gjennom og øvd seg på hvordan de skal reagere hvis tenåringen kommer full hjem. Bør hun få husarrest og ukepengene bli inndratt? Eller vil du tenke «pytt, pytt, jeg var ikke bedre selv på den alderen»?

— Man må ikke skru for hardt til, slik at 15-åringen ikke kommer hjem neste gang. Du har rett til å vise irritasjon, hvis du har sittet opp og ventet og vært redd. Samtidig må du gi uttrykk for at «jeg er intenst glad for å se deg». Selve praten er det lurt å utsette til neste morgen.

Ikke overdriv bekymringene, selv om tenåringen lukter alkohol en kveld.

— Konformitet er ikke det beste. En ungdom skal kjenne på grenselandet mellom utforskning og innordning. Å være uenig og provoserende er nødvendig. Det å føle på spenningen og kjenne at man lever er også en form for kompetanse, sier Klyve.

Vær ærlig, utholdende og bruk h u mor.

Vær forberedt på at 13-åringen kan spørre deg om du drakk deg full, da du var på hans alder. Hvis ja, vær ærlig! Ikke gå i «Snøhvit»-fellen, fordi en slik samtale kan være et viktig møtepunkt. Si at det var altfor tidlig, at det var en situasjon du skulle vært foruten.

I de vanskelige tenårene føler en del foreldre at de mister grepet på barna, og gir litt opp.

— De fleste barn lytter til de er tretten eller fjorten år, så tar de en pause til de er sytten. Ikke gi slipp, vis utholdenhet, er Klyves oppfordring til foreldre.

— Og husk at humor er et fint redskap i all form for kontakt, også når konflikter tilspisser seg!