Det kommer frem i strategirapporten som Statens vegvesen, sammen med Jernbaneverket, Kystverket og Avinor leverte samferdselsministeren onsdag. På forsiden er et bilde av Bybanen i Bergen.

I rapporten tar de statlige transportetatene til orde for å bruke prising og avgifter aktivt som virkemidler for å stimulere til bruk av miljøvennlige transportformer.Ikke bare vil de ha køprising for personbiler, i form av tidsdifferensierte bompenger og rushtidsavgift. Men rapporten foreslår også at kollektivreiser skal bli dyrere i rushtiden.

— Ekstremt dyrt med rushtrafikk

«Tidsdifferensiert prising bør også vurderes for kollektivtransport, for å dempe rushtidstoppene og utnytte kapasiteten bedre utenom rushtiden» heter det. Det betyr altså at det skal bli dyrere å ta buss og bane i rushet, og billigere utenom.

— Logikken er at det er veldig dyrt å bygge ut infrastruktur, ikke minst kollektivtrafikk, for å håndtere toppene i trafikken. Derfor sier vi at det på lang sikt kan bli aktuelt å innføre en differensiert prising for å kunne spre toppen, for den toppen er ekstremt dyr å dimensjonere for, sier fungerende veidirektør Lars Aksnes.

Flere får fleksitid

Han understreker at rapporten tar for seg forventet utvikling frem til 2050, og at dette derfor ikke er noe som skal innføres med det samme.

— Men vil ikke dyrere kollektivtrafikk i rushet kunne ødelegge effekten av køprising på vei, der målet blant annet er at flere skal reise kollektivt?

— Jo, men her handler det om å prøve å spre trafikktoppene. Veldig mange arbeidsplasser i dag har fleksitid, og utviklingen er trolig at man frem mot 2050 har får flere elektroniske hjelpemidler som gjør at mulig å strekke arbeidstiden i en av retningene, sier Aksnes.

Han sier at de så langt ikke har tenkt på hvordan en køprising på kollektivtransport kan gjennomføres rent praktisk. I rapporten står det likevel et forslag om at reisende med månedskort kan få en ekstra kostnad dersom de reiser i rushet.

Skeptisk minister

Rapportens fokus på avgifter og brukerbetaling var ikke musikk i ørene til samferdselsminister og Frp-nestleder Ketil Solvik-Olsen.

Selv om tonen var høflig og korrekt da jernbanedirektør Elisabeth Enger overleverte rapporten om fremtidens transportsystem, var det ikke Frp-politikk de doserte. Men de fikk svar på tiltale fra sin politiske sjef:

— Folk skal ønske seg en endring, de skal ikke tvinges. Folk flest synes det er bedre å sitte i kø i egen bil enn å stå og vente på et tog som ikke kommer, eller sitte i en trang kupé, mente Frp-statsråden.- Vi skal ikke bruke bompenger mer når det ikke har hjulpet så langt, sa han som svar på forslagene om mer aktiv bruk av bompenger for å redusere biltrafikken.

Og det er han som skal legge frem neste Nasjonal transportplan om to år, ikke byråkratene i hans underliggende etater.

— Jeg respekterer at dette er samferdselsministerens mening. Men vi har lagt frem et forslag som vi tror er økonomisk fornuftig. Hvis vi ikke vi gjør det slik, vil det koste samfunnet enda mer, svarer Aksnes.

Mer til vedlikehold

Men det var større enighet om et annet punkt i planen fra Kystverket, Avinor, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Det gjelder vedlikehold.

I dag er det et etterslep, eller et behov for vedlikehold, på 55 milliarder kroner i statlig infrastruktur. Dette må ned, og det vil koste penger.

— Min erfaring etter å ha kjørt mye rundt i landet at det ikke alltid er kapasiteten, men kvaliteten som er problemet. Derfor har denne regjeringen startet arbeidet med å redusere vedlikeholdsetterslepet, og vi vil fortsette med det, lovet Solvik-Olsen.

I neste måned får han første anledning, da møtes regjeringen for å planlegge statsbudsjettet for 2016.