HILDE KRISTIN STRAND

— I år er det over alle grenser med snegler. Enkelte dager har jeg plukket over hundre brunsnegler, sukker Sigrun Bukkholm.

Det er snegle-verstingen. Med raske bevegelser får hun den slimete, feite, brune sneglen opp i plastkannen med sjøvann.

Siden begynnelsen av april til utgangen av juni har hun plukket og drept 10.505 snegler. Ingen kan føle seg trygge i hennes hage. Hun plukker snegler i hus, små mørke og lyse sneglebabyer, de vanlige svarte og verstingen; brunsneglen iberiaskogsneglen. Av den siste sorten har hun tatt nærmere tre tusen hittil i år.

Marerittet startet i fjor

Sneglene ble for alvor et mareritt for Bukkholm i fjor. I atten år hadde hun kunne bruke sin energi på å få blomstene til å blomstre. Den vakkert hagen i Os, utenfor Bergen vitner om en ivrig og dedikert hageeier. På den rundt målet store tomten er det anlagt en rekke bed, hun har jordbæråker, grønnsakshage og drivhus.

— I år går mesteparten av tiden med til å plukke snegler. Det er litt deprimerende, for du mister litt av gleden med det å jobbe i hagen, sier Bukkholm.

Regnskapet startet hun å føre i april. I fjor hadde hun følt at familien hadde tatt livet av skrekkelig mange, i år ville hun vite hvor mange.

— Det har gått litt sport i det, det handler om å gjøre maksimalt ut av en lite morsom jobb, sier Bukkholm.

Oversikten henger på kjøleskapet, men blir ført og lagret på pc-en. Snegleplukkeren driver rene forskningsarbeidet fra hagen på Nore Neset.

Hun gjør det for at plantene skal få stå i fred. Noen av dem som ble kjøpt i fjor ble holdt helt nede av sneglene.

— Jeg plantet noen frø, blant annet til reddiker, dekket dem med plast og la steiner rundt, og tenkte at dette måtte gå bra. Da jeg etter en stund åpnet litt på plasten var det ingenting igjen bortsett fra tre brunsnegler, sier hageeieren.

Byr på øl

Det siste middelet i kampen mot sneglene, er øl. Bukkholm vegret seg litt for å ta rådet i bruk, hun var redd hun skulle lokke flere snegler til seg med godsakene.

— Det kunne blitt den festen nede i hagen, ler hun.

Første pils ga en fangst på femti snegler.

Bukkholm er ikke alene om å gå på sneglejakt i nabostrøket. Kampen mot sneglen er blitt sommerens store samtaleemne. Når det lir mot kveld, titter sneglene frem og ut kommer sneglefangerne. Vanligvis bruker Bukkholm en time hver kveld, der hun samler sneglene i sjøvann. Saltvann regnes som et godt middel for å drepe dem, selv om hun også tar andre råd i bruk. Rundt rosebuskene har hun kostet på seg giftmiddelet ferramol og noen ganger sprayer hun sneglene med salmiakk.

— Noen er ute og lyser med lommelykt og klipper sneglene de finner i to. En er observert med kjøttøks på jakt etter snegler, forteller Sigrun Bukkholm.

Tapt slag

Sneglefangeren kan ikke fri seg fra å tenke at det er et tapt slag hun kjemper. Sin iherdige innsats til tross, hver kveld fylles hagen med snegler.

— Jeg føler jeg klarer å holde problemet i sjakk.

Blomstrne hennes står som vitner på at hun har lykkes i sitt forsvar av dem.

Dagboken, der hun fører fangsten vil også fortelle hvem som vinner slaget om hagen. Sneglene eller hageeieren fra Os.