Statens jernbanetilsyn (SJT) har varslet Samferdselsdepartementet om at de verken har kompetanse eller ressurser til arbeidet for å sikre jernbanen mot terror eller sabotasje. Bakgrunnen er et pålegg fra departementet om å utarbeide forskrifter om terrorsikring. De advarer om at pålegget vil gå ut over andre prioriterte oppgaver for tilsynet.

«Tilsynet er ikke tildelt budsjettmidler til arbeid innen sikring, og vi har heller ikke bygget opp kompetanse på dette feltet,» skrev direktør Erik Ø. Reiersøl-Johnsen i et brev til departementet i august i år.

Forundret og overrasket

— Jeg er overrasket, sier direktør Jon A. Lea i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

— Jeg er svært forundret over dette, sier tidligere justisminister og lokalpolitiker i Oslo, Odd Einar Dørum (V).

Han er samtidig glad for at arbeidet med forskriftene nå er igangsatt. At jernbanetilsynet ikke har kompetanse, ser han ikke på som noe stort problem.

— Samfunnet har jo kompetanse på dette området. Det er bare å sørge for at det blir gjennomført, sier han.

Forskriftene Statens jernbanetilsyn arbeider med, skal etter planen være ferdige 1. juni 2014. Ifølge mandatet vil regelverket bli omfattende, og skal sørge for at aktørene på jernbaneområdet skal kunne takle et omfattende terror- eller sabotasjeangrep på tog og T-bane med mange drepte og skadede. Statens jernbanetilsyn har fått beskjed om å ta hensyn til konklusjonene i Gjørv-kommisjonens rapport etter 22. juli-terroren. Følgende punkter er blant det jernbanetilsynet har fått beskjed om:

Utarbeide og følge opp risikovurderinger om terrorangrep, sabotasje, hærverk og tyveri med stort skadepotensial.

Lage rutiner for beskyttelse av sensitiv informasjon.

Sørge for beredskap, inkludert øvelser.

Øke bevisstheten hos personalet om planer og beredskap.

Ha rutiner for mottak av trusselvurderinger fra PST, etablere bestemmelser om beredskapsnivå basert på PST-vurderingene.

I tillegg skal etableres samarbeidsrutiner internt og eksternt, bestemmelser om overvåking og personkontroll, objektsikring, varsling og tiltak når en hendelse inntreffer. Det siste dreier seg ikke minst om å ivareta passasjerene, hvis ett eller flere tog utsettes for et dødelig angrep – for eksempel i tunnelsystemene som fører til Oslo Sentralstasjon.

Ikke tilsyn i dag

Seniorrådgiver Eivind Moe i Samferdselsdepartementet understreker at aktører som Jernbaneverket og NSB har beredskapsplaner, men at forskriftsarbeidet er igangsatt for å tydeliggjøre kravene: «Dette gjøres også for at Statens jernbanetilsyn skal kunne følge opp forskriften med tilsyn. Målet er å legge til rette for større sikkerhet.»

— Hvem har ansvar for å føre tilsyn i dag?

— Det er i dag ikke noe formelt og lovbestemt tilsyn på området.

- Er initiativet kommet som en følge av Gjørv-kommisjonens rapport?

— Nei, dette kommer som et resultat av et arbeid som har pågått over flere år, hvor organiseringen av sikkerhetsarbeidet er drøftet, og hva som har vært en hensiktsmessig modell, sier Eivind Moe.

Ønske om å være tydelig

Rådgiveren i Samferdselsdepartementet understreker at forskriftsarbeidet er ikke igangsatt fordi det er avdekket mangler eller svakheter gjennom øvelser.

— Vi gjør det fordi vi, blant annet etter råd fra DSB, ønsker å være tydeligere på hvilke krav vi stiller. Gjennom tilsynet kan vi avdekke eventuelle mangler, sier Moe.

Jon A. Lea i DSB viser til at de, etter terroranslagene mot flere tog i Madrid i 2004, tok initiativ til en gjennomgang av situasjonen i Oslo for å kunne svare på hva som ville skje om et tilsvarende anslag ble rettet mot jernbanen i Norge.

Det igjen førte til Øvelse Oslo i 2006. Her ble det trent på flere parallelle terrorangrep mot kollektivtransporten i Oslo. Evalueringen avdekket et massivt forbedringspotensial gjennom 26 såkalte læringspunkter.

Forutsetter at planer finnes

DSB konkluderte med at det er «en utfordring å ha oversikt over tilgjengelige kapasiteter og å utnytte disse på en effektiv måte. En hensiktsmessig kapasitetsutnyttelse under en omfattende krise krever gode planverk. Gode planverk krever igjen en god ansvars- og rolleforståelse og informasjonsdeling mellom aktørene.»

Seks år senere finnes det altså fortsatt ikke forskrifter eller lovbestemt regelverk for å håndtere terror- og sabotasjeangrep mot jernbanen.

— Vi må jo nesten forutsette at jernbanemyndighetene har et planverk som forutsatt, sier en forundret Jon A. Lea.

I SJTs instruks slås det fast at de er regjeringens redskap:

«Statens jernbanetilsyn er Samferdselsdepartementets fagorgan og sakkyndig for kontroll og tilsyn med virksomhet underlagt jernbanelovgivningen, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane og taubanelovgivningen.»