Så langt har foreldreaksjonen, sammen med elev— og læreraksjonen fått inn 936 underskrifter på sin protest via nettet.

— Vi trodde de nasjonale prøvene skulle få frem sannheten om den norske skolen. I stedet kartlegges barnas kunnskap på feil grunnlag, og blir i tillegg lagret i databaser med personnummer. Det liker vi dårlig, sier Elin Hjørnevik.

I mange uker har hun sammen med Marit Møn Steffensen i Arna kjempet mot de nasjonale prøvene. For to måneder siden satte de i gang en foreldreaksjon, og i dag sender de ut brev til samtlige FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg) ved skoler i Bergen og på Voss.

- Uheldig profil

Hjørnevik og Steffensen har barn i fjerde, syvende og tiende klasse, og har holdt de eldste barna hjemme ved tidligere nasjonale prøver. De har også satt i gang underskriftskampanje og mener flere bør få øynene opp for det som skjer.

29. april er det nasjonal prøve i matematikk for fjerde klassetrinn. Da kommer Hjørnevik til å holde sin ni år gamle sønn Benjamin hjemme.

— Det vi først og fremst er skuffet over, er at sensitive opplysninger om hvert enkelt barn skal ligge i databaser og følge dem fra lærer til lærer og skole til skole, sier Hjørnevik. Hun reagerer også på at ingen foreldre er spurt om samtykke til at opplysningene blir gjort offentlige.

- Holder ikke mål

Foreldreaksjonen mener også at testene ikke måler det de skal måle.

— Uavhengige forskere har evaluert testene fra 2004, og konklusjonen er klar: De måler ikke det de skal, og er heller ikke kvalitetssikret, sier Hjørnevik.

Hun mener prøvene krenker viktige pedagogiske prinsipper og juridiske rettigheter både for voksne og barn.

— Selv om opplysningene slettes fra den sentrale databasen etter en tid, kan skolene fremdeles bruke elevopplysningene som de ønsker. Uansett er det galt at personopplysninger med ungenes personnummer og det hele i det hele tatt skal ligge i en sentral database, sier Hjørnevik.

Slettes fra sentral database

Fra 1. august vil dataene bare være tilgjengelige i en kort periode, og ikke gjennom hele utdanningen. Endringen skjedde etter at Datatilsynet nylig engasjerte seg i saken.

— I åtte til 12 måneder kan læreren gå inn i det sentrale registeret og hente informasjon om prøveresultater for hver enkelt elev. Deretter slettes data på personnivå og legges i et annet register. Der kan de bare vises som aggregerte data; på klasse-, skole- og skoleeiernivå, sier områdedirektør Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet.

Det var direktoratet som selv foreslo dette overfor Datatilsynet.