Han har siden 2000 forsket på forholdet mellom skole og hjem ved NOVA, og er nå professor ved Høgskolen i Hedmark. Ifølge ham er det få foreldre som har god dialog med skolen.

— Det er stor avstand mellom idealet om godt samarbeid og det som faktisk er tilfelle. De færreste foreldre har reell medbestemmelse, sier Nordahl.

Verst for skoleslitere

I en landsrepresentativ undersøkelse utført av Nordahl, sa altså 15 prosent av foreldrene at de vegrer seg for å ta opp vanskelige saker med skolen.

— De frykter at det skal gå ut over barna deres, sier Nordahl.

Alle skoler er pålagt å ha et minimum av samarbeid med hjemmet. Men i hvor stor grad foreldrene skal involveres er opp til den enkelte skole.

Nordahl hevder at mangelfullt samarbeid har størst følger for barn som sliter i skolesammenheng.

— Foreldre til barn med problemer har vanskelig for å samarbeide med skolen. Ofte kommer de regelrett i konflikt med skolen, noe som forverrer situasjonen.

Foreldre avgjørende

Nordahl hevder at skolen burde bestrebe seg på å få til et særlig godt samarbeid med disse foreldrene.

— All forskning viser at foreldre betyr enormt mye for barns skolegang. Derfor er det svært viktig at ingen blir avvist.

Foreldre som har dårlige erfaringer fra egen skoletid orker, ifølge Nordahl, gjerne ikke å møte på foreldremøter, fordi skolen vekker vonde minner.

— Lærerne stempler dem da gjerne som dårlige foreldre, men ofte er det motsatte tilfelle. De er gjerne svært bekymret for barna sine.

Nina Bøhnsdalen i Foreldreutvalget for grunnskolen tror skole-hjem-samarbeidet ofte ikke fungerer fordi lærerstudenter ikke lærer nok om temaet.

Hun råder foreldre som ønsker å ta opp vanskelige saker til ikke å møte alene.

— Det kan være fint å ha med seg en foreldrerepresentant som støtte. Ellers føler man seg fort ganske liten.

- Alle kan hjelpe

Foreldre med minoritetsbakgrunn kommer ofte særlig dårlig ut i skole-hjem-samarbeid. Larvik kommune har nettopp avsluttet et foregangsprosjekt på området. På utvalgte skoler og barnehager er det blitt holdt møter med minoritetsforeldre, hvor foreldrerollen er blitt diskutert. Det har gitt gode erfaringer.

— Lærere er frustrerte over at minoritetsforeldre ikke kommer på foreldremøter. Problemet er at de ikke vet hva som ligger i et skole-hjem-samarbeid. Så fort de forstår det, engasjerer de seg, sier prosjektleder Gro Svolsbru.

Hun tror mye skyldes at skolen ikke i stor nok grad klarer å tilpasse seg et flerkulturelt samfunn. Videre fremhever hun hvor viktig det er at foreldre bistår barna i skolearbeidet. Ifølge Svolsbru kan alle foreldre hjelpe barna sine, også analfabeter som snakker dårlig norsk.

— Det viktigste er at foreldre har forventninger til barna. Man trenger ikke være universitetsutdannet for å ha en forventning og vise interesse.

Foreldrekurs

Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) sa i mars i år at han er opptatt av å bedre skole-hjem-samarbeidet.

Som ledd i dette, arbeider Utdanningsdirektoratet med prosjektet «Prosjekt leksehjelp». Blant annet skal det gjøres forsøk med foreldrekurs, hvor foreldre kan få tips om hvordan de best kan hjelpe barna.

— At foreldre støtter barna sine er viktig for å utjevne sosiale forskjeller. De få erfaringene man har med foreldrekurs er positive, sier prosjektleder Trond Fjeld.

Thomas Nordahl er selv involvert i prosjektet, men mener likevel at det er for lite fokus på å involvere foreldre både på politisk nivå og blant lærere og rektorer.

Haldis Holst i Utdanningsforbundet tilbakeviser dette.

— Skolene synes det er svært viktig å samarbeide godt med hjemmet. Men ikke alle lykkes like godt. Likevel kjenner vi oss ikke helt igjen i Nordahls beskrivelser. Mange skoler har et godt samarbeid med hjemmet, sier hun.