I går gikk rektor Ragnhild Fjosheim ved Mjølkeråen skole ut i Bergens Tidende og oppfordret til foreldreopprør. Bakgrunnen er at det har blitt kuttet 176 millioner i bergensskolen siden 2000. Dette tilsvarer 385 lærerstillinger.

Olav Rune Øverland, som er leder av FAU (foreldrenes arbeidsutvalg) ved Mjølkeråen skole, mener at politikerne bør ta ansvar.

— Det er grunn til å rope varsku om at det ikke er slik vi vil ha det. Mange av oss foreldre er overrasket over dem som sitter med makten. Vi trodde det skulle satses på skole, i stedet opplever vi at ressursene blir knappere og knappere, sier han.

— Jeg er spent på hvordan det på Mjølkeråen når skolen starter igjen. Vi har mistet én lærer, noe som utgjør ganske mange undervisningstimer, utdyper Øverland.

Også Fridalen skole har fått merke ressursknappheten.

— Skolen har ikke penger til å dekke opp sykefravær. Spesielt femte, sjette og syvende klasse må lide, de blir stående uten lærer. Ofte må rektor og rådgivere steppe inn for å dekke opp timer, forteller FAU-leder Roald Breistein.

Han forteller om gamle skolebøker, og problemer med å skaffe papir og viskelær i perioder.

— Da jeg leste om kuttene i avisen, tenkte jeg at vi foreldre bør gjøre noe. Her ved Fridalen kommer vi først og fremst til å kjempe for oppussing av skolebygningen, men dersom noen andre drar i gang en kamp for bergensskolen, henger vi oss på, sier Breistein.

FAU-leder Jan Ove Hagstad ved Kirkevoll skole mener rektorer og lærere tar mye av støyten for kuttene i skolen.

— Det er klart vi merker ressursmangelen. Det er farlig at rektor og lærere ikke kan bruke tid på å skape en god skole, fordi de bruker all sin tid på å skaffe penger til den, sier han.

Hagstad tror likevel ikke på noe foreldreopprør.

— For oss som foreldrerepresentanter er det enklere å gripe inn i enkeltsaker, for eksempel en bygning som forfaller, enn å engasjere oss i det store bildet, sier han.