Nesten 7 prosent av alle norske elever ble mobbet regelmessig i fjor, ifølge elevundersøkelsen. Likevel havner nesten ingen saker hos fylkesmennene, som skal behandle klager på skolenes behandling av mobbing.

Avdelingsdirektør Håvard Tvinnereim i tilsynsavdelingen hos Utdanningsdirektoratet mener skolene må bli flinkere til å varsle foreldre om klageretten når de behandler mobbesaker.

— Vi ser i tilsynsrapportene at mobbearbeidet i kommunene er mangelfullt, og at det fattes for få enkeltvedtak. Det er ingen tvil om at her er et stort grunnlag for å klage, sier han.

Christopher Beckham, leder for Foreldreutvalget i grunnskolen

(FUG), er enig.

— Tallet på klager er skremmende

lavt, og viser ikke realiteten i den norske skolen. Dette tyder på at det er altfor mange foreldre som ikke kjenner til klageretten sin, sier Beckham.Bergens Tidende skrev tidligere at fire av ti skoler i Norge ikke har fattet vedtak i mobbesaker. Når en slik sak havner på rektors skrivebord, skal skolen umiddelbart klargjøre hvordan den vil håndtere saken.

Hvis foreldrene og elevene er misfornøyde med håndteringen, eller det ikke blir fattet vedtak, kan de klage til fylkesmannen. Det er denne rettigheten folk ikke benytter seg av.

— Kommunens ansvar

Ved Kjøkkelvik skole har de fattet 21 de siste tre årene. Ingen av sakene havnet hos Fylkesmannen, men rektor Helge Monrad Haaland hadde ikke satt seg på bakbeina dersom Fylkesmannen hadde blitt innblandet.

— Mange rektorer er nok redde for å få en sak hos Fylkesmannen, og vegrer seg for å fatte vedtak. Likevel så er det vår plikt å følge opplæringsloven, og opplyse om klageretten, sier rektor Haaland.

FUG får flere henvendelser enn alle fylkesmennene i Norge til sammen årlig. Derfor må de reelle mobbetallene være større enn den offisielle statistikken viser, mener FUG-leder Beckham.

— Hadde tallene vært annerledes, kunne jeg forstått det lave klageantallet, men her stemmer ikke kartet overens med terrenget, sier Beckham.

- For dårlig arbeid

Barneombud Anne Lindboe etterlyser mer informasjon om både Fylkesmannen og klageretten.

— Alle skoler burde ha informasjon om Fylkesmannen på nettsidene sine, men mange har ingenting i det hele tatt. Det gjøres et alt for dårlig arbeid, sier Lindboe.

Hun mener Fylkesmannen også må ta på seg noe av skylden for de lave klagetallene.

— Fylkesmannen er ikke godt nok kjent som klageinstans. Vi får mange klager vi må vise videre til fylkesmannen. Det er vanskelig for foreldre å vite hvordan man klager, og de fleste vet ikke at det er dit de skal klage, sier hun.

- Interne kontroller

Hanne Melander er seniorrådgiver i Fylkesmannen i Hordaland. Her har de mottatt 35 klager på seks år. Svært få av klagene har fått avslag.

— Våre tilsyn viser at skolene ikke til kjenner godt nok til loven, sier hun.

Kommunen skal sørge for at lovverket er godt nok kjent i skolene, slår Melander fast.

FAU-leder på Kjøkkelvik skole, Henriette Feydt, krever nå at kommunene tar tak i problemet. Hun ønsker at de samler alle foreldreutvalgene i Hordaland til et felles møte.

— Her bør opplæringsloven gjennomgås i detalj, slik at det ikke blir forskjellig forståelse av loven på de ulike skolene, sier hun.

Hun får støtte av FUG-leder Beckham.

— FAU bør deltar på alle foreldremøter på alle trinn i begynnelsen av skoleåret. Da bør de gå gjennom loven i detalj. Det har de gjort her på Kjøkkelvik, sier han.

Følg Vær en venn på Facebook.