Det mener Annik-Eline B. Solberg som har skrevet hovedfagsoppgave i pedagogikk ved Universitetet i Bergen om foreldres forhold til skolen og skolesystemet. Utgangspunktet for oppgaven var åtte foreldrepar som hadde opplevd at barnet deres ble mobbet på skolen, og som opplevde at de i stedet for å få hjelp, ble frosset ut og stigmatisert.

Solberg har selv jobbet i skolen, og kjenner mekanismene fra innsiden.

— I de aller fleste tilfellene fungerer samarbeidet mellom foreldre og skole helt utmerket. Det er når «foreldreamatører» mener noe annet enn et tungt og mektig fagapparat at det kan skjære seg. Når foreldre stilltiende aksepterer alt skolens fagfolk sier, er det ikke noe problem. Når de setter seg opp mot systemet, kan det bli riktig ille, sier hun.

Stemplet og stigmatisert

Syv av de åtte foreldrene i Solbergs hovedoppgave valgte å kontakte skolen for å be om hjelp da de oppdaget at barnet ble mobbet. Det som skulle blitt tillitsfulle møter for å løse et alvorlig problem, viste seg å gjøre situasjonen mye verre. Henvendelsene til skolen ble i mange tilfeller oppfattet som kritikk, noe som fikk både lærere og rektor til å gå i skyttergravene.

Foreldrene opplevde å bli stemplet og stigmatisert, både av skolen og av foreldrene til de andre elevene. Og i noen tilfeller ble hele saken avvist. Man ville ikke akseptere at det foregikk mobbing. I stedet ble foreldrene sittende igjen som syndebukker og bråkmakere. «Når det ikke er oss det kan være noe i veien med, må det være foreldrene».

Kjempestygge saker

— Vi har sett kjempestygge saker på dette området, sier Solberg.

— Jeg tror det handler om sviktende evne til dialog og et system som har klippetro på sin egen ufeilbarlighet. Ingen er mer sårbare enn foreldre som føler at barnet deres har det vanskelig. Foreldre flest kan gå gjennom ild og vann for sine barn. Men de kjenner ikke systemets spilleregler. De aner for eksempel ikke at innvendinger og egne meninger lett kan bli oppfattet som sur kritikk i stedet for konstruktive innspill.

I mange av sakene som Solberg har undersøkt er kommunikasjonssvikten total, og det er alltid foreldrene som blir holdt ansvarlig når det først skjærer seg. Foreldrene på sin side opplever skolen som en maktbastion. Det blir en maktkamp som foreldrene er dømt til å tape.

Vil ha klageorgan

Annik-Eline B. Solberg mener det er behov for et eget, uavhengig tilsynsorgan i slike saker.

— Forvaltningen slik den fungerer i dag er for dårlig. Det er mange og tidkrevende klage- og ankeinstanser. Sakene kan strekke seg over flere år før de til slutt kanskje ender opp i rettsapparatet. Og da har barnet og familien mistet tid og muligheter som kanskje aldri lar seg hente inn igjen. Det burde vært en mye enklere og raskere måte å håndtere slike konflikter på, og et system som foreldrene kunne stole på ville være nøytralt, mener Sol berg.