Ivar Bjørndal trekker dette frem i sin bok «Videregående opplæring i 800 år — med hovedvekt på tiden etter 1950». Han gir på mange måter den første sammenhengene fremstilling av videregående opplæring her i landet.

Arna yrkesskole var blant de første som tok imot ungdom med innvandrerbakgrunn. Alt i 1980 vedtok fylkesskolestyret en «Plan for utviklingstiltak for fremmedspråklige elever med vekt på videregående opplæring». Fana gymnas og Bergen Katedralskole var først ute med treårige kurs med sikte på generell studiekompetanse. Modellen ble senere ført videre av andre fylker.

Mens det for 50 år siden var en liten prosent som tok videregående opplæring, er utdanningen i dag blitt allemannseie. Teoretisk og praktisk utdanning går hånd i hånd. Ivar Bjørndal har som direktør i Rådet for videregående opplæring fra 1981 til 1990 og senere som utdanningsdirektør i Østfold fulgt utdanningseksplosjonen på nært hold. Skriveglede har alltid preget denne mannen. Det er like fullt et imponerende arbeid han her har utgitt på Forum Bok.

Noen av de historiske betraktningene er særlig interessante for oss her vest. I første del av boken trekker Ivar Bjørndal stadig inn det som skjedde i Bergen. Katedralskolene i Bergen, Nidaros, Christiania og Stavanger dannet opptakten til videregående opplæring i Norge. I laugene fantes spirene til yrkesopplæringen. Allerede byloven av 1276 regulerte håndverkene i Bergen.

Bjørndal peker også på at Bergen hadde den aller første tegneskolen i landet. Den som skulle lære et håndverk hadde behov for tegneferdigheter. Byens musikalske selskap opprettet «Det Harmoniske Akademis Tegneskole» i 1772. Etter fem år hadde skolen 124 elever hvorav 27 var håndverkere. Pengemangel førte imidlertid at virksomheten opphørte etter bare 15 år. Først da Det Nyttige Selskab opprettet en tegneskole i 1824 fikk vi en varig tegneutdanning i Bergen.

FOREGANGSSKOLE: Bergen Katedralskole har både i nyere og historisk tid vært en foregangsskole.
Ørjan Deisz