Alle hentydninger om at det er viktigere å få sin lønn i himmelen enn på jorden, er i ferd med å bli en dårlig spøk for de ansatte i Kirken i Bergen. I sitt forslag til bybudsjett for Bergen har nemlig byrådet strøket store deler av lønnsøkningen til de kirkelige ansatte fikk ved tariffoppgjørene tidligere i år. Totalt har byrådet strøket vel ni millioner kroner på kirkeverge Gunnar Wiks forslag til kirkebudsjett i Bergen. Av dette skulle nesten 4,2 millioner kroner gå til økning av lønn, pensjon og prisøkning.

— I klar tekst betyr dette at Bergen kirkelige fellesråd i 2005 ikke vil ha nok penger til å gi alle ansatte lønn hele året, skriver Wik i sin budsjettkommentar, som skal behandles av Kirkelig fellesråd onsdag 20. oktober. Nå slår han alarm overfor politikerne i Bergen.

Oppsigelser

— Situasjonen er dramatisk når kommunen vil bryte prinsippet om full dekning av lønn og pensjon for våre ansatte. Får vi ikke dekket inn igjen disse pengene når bystyret behandler bybudsjettet, kan vi stå overfor oppsigelser på kirkesektoren i Bergen. Det vil også få dramatiske konsekvenser for drift og tjenestetilbud på byens kirkegårder og kirker. Vi er for lengst kommet til et punkt der det ikke lenger nytter å foreta budsjettkutt etter ostehøvelprinsippet. Det er enkelt og greit ikke særlig mer å kutte på driftssiden. Skal vi ta mer nå, må vi i så fall kutte lønnskostnader. Det betyr færre ansatte, noe som igjen kan innebære oppsigelser i 2005, sier Wik til Bergens Tidende.

Stort gap

Kirkebudsjettet i Bergen fastsettes av bystyret i forbindelse med behandlingen av bybudsjettet i desember. Kirkelig fellesråd får da en rammeoverføring av penger på bakgrunn av kirkevergens budsjettforslag. For 2005 har kirkeverge Gunnar Wik bedt om nesten 95,6 millioner til drift av kirkene, kirkegårdene og prestekontorene i de 26 statskirkemenighetene i Bergen. Men dette ville ikke byrådet være med. Byrådet har i sitt budsjettforslag kun satt av 86,4 millioner kroner til Kirken. Dermed er det er et gap på 9,2 millioner kroner.

Byrådet har kuttet både lønnsmidler, kompensasjon for prisstigning, og alle utgifter til vedlikehold av kirkene og kirkegårdene i byen. Dette betyr blant annet at det fortsatt ikke finnes en krone til nødvendig opprusting av de fire middelalderkirkene i Bergen - et arbeid som er kostnadsregnet til 130 millioner kroner. Tillitsvalgte i menighetene må også se langt etter møtegodtgjørelse, slik de kommunalt tillitsvalgte har.

Urettferdig

— Vi er innforstått med Bergen kommunes dårlige økonomi. Men her er det også et spørsmål om rettferdighet. De kirkelige ansatte vi har arbeidsgiveransvar har fått sine lønnstillegg gjennom vanlige tarifforhandlinger. De er tidligere kommunalt ansatte, og det er urettferdig å behandle dem dårligere enn kommunens egne ansatte. Mange av våre folk er også lavtlønte, som fikk forholdsvis mye gjennom årets forhandlinger. Dette er dessuten sentrale forhandlinger, som ligger utenfor vår styring, sier Wik,

Ifølge sakspapirene til Kirkelig fellesråds neste møte, har de totale lønnsutgiftene økt med 8,3 prosent på årsbasis, mens byrådet kun vil dekke 3,6 prosent.

Alvorlige utslag

Wik sier at full ansettelsesstopp, som nå innføres, er en dårlig løsning. En slik ansettelsesstopp vil ramme ansatte i menighetene, på kirkegårdene og i fellesrådets administrasjon. I menighetene dreier det seg om kirketjenere, organister og administrativt ansatte. Prestene har imidlertid Bjørgvin bispedømmeråd som sin arbeidsgiver, og blir dermed ikke rammet av ansettelsesstoppen.

— Her snakker vi en radikal og brutal praktisering av ansettelsesstopp, dersom byrådet ikke kommer oss i møte. Ingen ledige stillinger vil bli besatt. Dette gir raskt alvorlige og helt tilfeldige utslag i menighetene, sier Wik.

I sitt forslag til vedtak, ber Wik Kirkelig fellesråd om å be Bergen kommune sørge for at Kirkelig fellesråds budsjett styrkes med 9,5 millioner kroner.