— Kan du si noe generelt om kunnskapen omkring synsvansker hos barn?

- Den er altfor dårlig. Feildiagnostisering eller bagatellisering av synsforstyrrelser er et utbredt problem. Jeg har lenge ment at kunnskapen om synsvansker må fornyes og kompetansen styrkes i skolen.

— Du er ikke overrasket over Jan Helge Sundes historie?

- Jeg er dessverre ikke overrasket. Det meste av kunnskapen om synsproblemer er basert på det vi lenge har visst om blinde og svaksynte, og lite på samsynsproblemer og andre vansker.

— Hvordan kan Jan Helge Sunde ha blitt undersøkt hos øyelege uten at synsproblemene hans ble funnet?

- Det er stor forskjell på å sitte og se rett frem og se på enkeltbokstaver i en time, og å jobbe. Dersom man har manglende samsyn og skal sitte med skolearbeid i en time, vil man får store problemer.

— Hva kan du si om de synstester som brukes i dag?

- Jeg mener at dagens synstester er for konsentrert rundt evnen til å se detaljer, og at helsepersonell gjerne feiltolker noen symptomer. Problemer med snubling kan tolkes som motoriske problemer. I realiteten kan det være at du mangler deler av synsfeltet ditt, eller at øynene dine har vanskelig for å fokusere på samme sted.

— Du har tatt initiativet til landets første og eneste videreutdanning på synsnevrologi og syn for lesing og læring. Hva går det ut på?

- Studiet er et samarbeid mellom Høyskolen i Bergen og Statped Vest. De første 11 pedagogene ble ferdig utdannet til jul. De kan gå rett inn i jobber i skoleverket og hjelpe barn med komplekse synsproblemer.

— Du har forsket på synsvansker hos voksne etter hjerneskader. Hva fant du?

- Jeg fikk innsikt i hvordan ganske «små» synsforstyrrelser kunne få alvorlige konsekvenser for deres utholdenhet, balanse, lesing, orientering og andre kapasiteter. De pedagogiske prinsippene som har effekt hos denne gruppen viser seg å fungere for barn når de tilpasses pedagogisk.