Det er ingen grunn til å kritisere kommunene for å ta seg for godt betalt når det gjelder gebyrer for plan— og byggesaker. Det kommer frem i en rapport fra kommunerevisjonen som i dag legges frem for kontrollutvalget.

Skal drives til selvkost

I 1997 ble det vedtatt at byggesaksgebyrene skal dekke de utgiftene kommunen har med å drive byggesaksavdelingen, såkalt selvkost. Men det gjør gebyrene ikke.

Siden 1994 har kommunen brukt 11 millioner kroner mer på å drive byggesaksavdelingen enn det kommunen har tatt inn i gebyrer. For årene 1997 til 2002 er beløpet syv millioner kroner.

Kommunerevisjonens gjennomgang viser nok en gang at kommunen ikke har regnskapstall og systemer for beregning av selvkost som gjør det mulig for kommunen å fastsette riktig nivå på gebyrene. Kommunerevisjonen skriver i sin utredning at «betydelige utgifter ikke er medtatt» i de oppstillingene som skal vise kommunens utgifter.

I praksis betyr dette at byggesaksavdelingen nærmest har handlet i blinde ved fastsetting av gebyrene, og at hele prosessen minner om «tenk på et tall».

Planer subsidieres

Det er ikke første gang kommunens mangel på oversikt avdekkes i en rapport fra kommunerevisjonen. Bergen kommune har heller ikke hatt kontroll med vann- og avløpsgebyrene og satsene for SFO, men her har kommunen krevd for mye.

Oversikten fra kommunerevisjonen viser at planavdelingens gebyrer på langt nær dekker utgiftene til å drifte avdelingen. Men her må det skytes inn at planavdelingen også driver med arbeid som ikke skal dekkes inn av gebyrer. Det er heller ikke innført selvkost for plangebyrene. Plangebyrene skal for øvrig økes med 60 prosent de nærmeste fem årene.

Selv om kommunene ikke får dekket sine kostnader gjennom byggesaksgebyrene, betyr ikke det nødvendigvis at virksomheten drives effektivt. Det kan man først finne ut ved å sammenlikne seg med andre kommuner.