Det hersker ingen tvil om at The National Bank består av noen av landets dyktigste musikere. For med bakgrunn fra Jaga Jazzist, BigBang og Susannah & The Magic Orchestra må denne gjengen være det nærmeste vi kommer betegnelsen supergruppe her på berget. Men i likhet med kompliserte spareprodukter er ikke alltid avkastningen i stil med hva som blir lovet.

Det er dermed ikke sagt at det var snakk om noe bankkrakk i Røkeriet torsdag kveld. På sitt beste var resultatet riktig bra. Problemet var bare at litt for ofte glemmer National Bank at du må kommunisere musikalsk med ditt publikum. Skal du først spille velpolert popmusikk, er det også et krav til melodiene at de skal fenge. I så måte bommet bandet stygt til tider. Det hjelper lite at Thomas Dybdahl har en av Norges prektigste stemmer, når enkelte av låtene fortoner seg som et langt og svulstig gjesp.

Det er gått fire år siden bandet slapp debutalbumet sitt til overstrømmende kritikk fra en samlet norsk presse. Fullt så glatt har det ikke gått for oppfølgeren, Come On Over To The Other Side, som kom ut for noen uker siden.

Det begynte rimelig bra, men allerede etter kort tid stagnerte det, og verken balladene eller up tempolåtene fungerte som de burde. Noe av årsaken er at musikerne glemmer at det enkle ofte er det beste. I stedet for at det svinger av melodiene, blir uttrykket rotete og vanskelig å følge med i. Heldigvis slipper vi lange og drepende soli slik flinkiser ofte tyr til når de skal imponere. Men det er ikke så veldig mye bedre at fine detaljer forsvinner i kaoset.

Men det er låtmaterialet som er det største problemet. Anonymt og utflytende, og spesielt midtveis var det lange perioder der jeg med skrekk og gru fikk flashback tilbake til den mest gørrkjedelige fusionjazzen på 70-tallet. Eller glatt loungemusikk et par tiår senere. Tilløpene til funk ble aldri mer svett enn en gjennomsnittlig pensjonisttrim.

Men responsen blant de 5-600 publikummerne var rimelig bra uten at stemningen akkurat kunne kalles ekstatisk. Hadde National Bank silt vekk langhalmen og skrelt vekk det mest pretensiøse, kunne resultatet blitt virkelig storveies.

EINAR ENGELSTAD

  • Var du på konserten? Enig med vår anmelder? Diskuter her!
SCANPIX