• Jeg hadde ingen indikasjoner på at samboeren til Ann Mari ville komme til å drepe henne, sier psykolog Gro Vasstrand ved Hospitalet Betanien.

Hun var terapeuten til den drepte kvinnen fra Loddefjord i flere år, og hadde kontakt med henne tett opp mot drapet. I uken før det fatale skjedde prøvde hun å få Ann Mari lagt inn på Sandviken sykehus.

— De var klare til å ta imot henne, men da jeg kom hjem til henne samme kveld hadde hun ombestemt seg. Ann Mari ville heller være hjemme med samboeren. Dette var hun helt sikker på. Siden hun verken var psykotisk eller suicidal hadde jeg ingen mulighet til å tvangsinnlegge henne, sier Vasstrand.

Poliklinikkleder Anne Seim Grønningsæter var den som tok imot bekymringsbrevet fra foreldrene til Ann Mari. Mandag den 19. januar hadde hun en samtale med Gro Vasstrand der de tok opp punktene i brevet. Etter planen skulle de avtale et møte med Ann Mari og foreldrene hennes. Så langt kom de aldri. Natt til tirsdag ble Ann Mari drept.

— Hun fortalte at samboeren hadde psykiske problemer og at han var tidligere straffedømt. Dette var et tema i flere av samtalene våre, og jeg understreket risikoen i dette ut ifra det hun sa, sier Gro Vasstrand.

— Kunne du ha gjort mer?

— Vi hadde ingenting med behandlingen av samboeren å gjøre og kjente ikke detaljene i hans situasjon. Det var heller ikke noe som tydet på at han ville drepe Ann Mari, sier hun.

— Forstår du foreldrenes frustrasjon over behandlingstilbudet?

— På generelt grunnlag kan jeg forstå at de ønsker at de hadde fått mer hjelp. Det forelå imidlertid ikke etter vår vurdering grunnlag for å innlegge pasienten mot hennes vilje, sier psykologen.