1.april i år vil en ny lov tre i kraft som sier at partene i barnefordelingssaker skal forsøke å komme til forsoning gjennom mekling — før en eventuell hovedforhandling. Ordningen kalles «konflikt og forsoning»

Denne ukens tragedie understreker behovet for alternative måter å løse barnefordelingssaker på enn i en rettssal, mener sorenskriver Mette Cecilie Greve i Midhordaland Tingrett.

— Jeg har lenge tenkt at dersom noe sånt skulle skje, så ville det skje i slike saker der følelsene blir så sterke, sier Greve.

Midhordland Tingrett, som har vært med på forsøksprosjektet «Konflikt og Forsoning», kan vise til 91 prosent forlik i disse sakene.

Partene sparer tusenvis av kroner og det hele er som regel over i løpet av en dag. Ikke minst blir barna skånet for en opprivende rettsprosess der konfliktnivået mellom foreldrene har en tendens til å forsterke seg ytterligere.

— Vi ønsker ikke å moralisere for å få mor og far til å flytte sammen igjen. Vår oppgave er å ansvarliggjøre dem, å få dem til å se hva de utsetter barna sine for, sier sorenskriver Mette Cecilie Greve og viser til ny forskning som sier at barn kan ta større skade av å bli dratt inn i foreldrenes konflikter enn at mor eller far dør.

Eksplosiv økning

For det er ikke rart at det er krig i verden, som Greve stadig gjentar. Hun har sett flere mennesker i konflikt enn de fleste, og hun har sett hva det gjør med dem å leve i konflikt over lengre tid. Det finnes eksempler på foreldre som har gått fra rettsinstans til rettsinstans i årevis for å sikre seg omsorgsretten for barna. Men før de kommer til enighet, har barna fått så store atferdsproblemer at barnevernet har måttet overta omsorgen for dem.

Den eksplosive økningen av barnefordelingssaker skyldes først og fremst flere samlivsbrudd. I tillegg har far kommet mer på banen, noe som gjør sakene mer komplekse enn tidligere. I tråd med samfunnsutviklingen generelt, er det også i disse sakene blitt mer rus og vold involvert.

— Barnefordelingssaker bør ikke komme for retten, fordi det er en enorm påkjenning for barna, sier Greve bestemt.

Når sakene likevel er blitt reist for domstolen, er meklingstilbudet «Konflikt og Forsoning» et svært godt alternativ. Her møter partene sammen med sine advokater, en psykolog og en dommer.

Målet med meklingen er å skru ned konfliktnivået mellom partene.

— De får ikke lov til å snakke stygt om hverandre når de kommer til mekling. Det syns mange er veldig skuffende, da de helst vil øse ut av seg hvilken elendig omsorgsperson den andre er, sier Greve.

Barn som tvistegjenstander

I løpet av meklingen blir fokuset forsøkt snudd fra foreldrene til barna. Når partene tvinges til å finne positive sider ved den andre, skjer det som regel noe mellom dem.

— Foreldre sier alltid at de vil barnas beste, men det er ikke alltid de greier å se hva dette er, sier Greve og får støtte av advokat Helge Tveit, som legger noe ironisk til:

— De er glad i ungene sine når de gjør dem til tviste-gjenstander!

Etter flere rettssaker og meklingssaker om barnefordeling, er også han soleklar i sin dom:

— Barnefordelingssaker bør ikke komme i retten med alt det medfører av gruff som virvles opp. En rettssak er mildt sagt et elendig utgangspunkt for de ungene det gjelder.

Også Tveit mener mekling er å foretrekke fremfor rettssak i barnefordelingssaker, selv om det er umulig å komme frem til hundre prosent tilfredsstillende kompromiss.

— Vi finner ikke kompromiss som er bedre for barna enn at mor og far er glad i hverandre og lever sammen. Men vi kan finne løsninger, sier Tveit.

Eller som psykolog Dag Vilsvik sier: Vi prøver å komme frem til det minst skadelige for barna.

— Klima mellom partene er nesten alltid bedre etter et forlik enn etter en rettssak, der det ligger i sakens natur at man kjemper for å «vinne saken». Når konfliktnivået skrus ytterligere opp, har man tilsvarende dårlig utgangspunkt for videre samarbeid, sier Vilsvik.

Skadebegrensende

Når foreldre havner i konflikt med hverandre, setter de ungene sine i en forferdelig vanskelig situasjon. Det finnes flere eksempler på at barn har måttet velge en av foreldrene fordi de ikke har orket å leve midt i konflikten. I neste omgang har de opplevd at deres valg har blitt brukt som argument i foreldrenes krangel: «fordi barnet valgte meg, betyr det at du er uskikket til å ha omsorgen».

— Det skal veldig mye til for at barna ikke vil være sammen med begge foreldrene, sier Vilsvik.

Han understreker at de aller fleste barnefordelingssaker blir løst mellom partene før de kommer så langt som til retten. Når det likevel kommer så langt at stevningen er levert, er også Vilsvik klar i sin dom:

— Mekling er helt klart skadebegrensende for barna. Det sparer dem for masse smerte og lojalitetskonflikter.

Mekling krever likevel et minimum av felles forståelse mellom partene: at begge er enige om å prøve. I noen tilfeller er sakene så låst at rettssak er eneste mulighet for å løse floken.

— Rettssak er heldigvis veldig sjeldent eneste løsningen, sier Vilsvik.