• Dette er et godt øyeblikk for å kysse bruden, sier dommerfullmektig Bjørg Kvelstad. Arne Ystebø tar godt grep om sin nybakte kone, Åse-Iren Eiternes. Men den kjærlige nussingen må ikke vare for lenge. Byfogden har satt av 80 minutter til åtte vielser denne fredagen.

Nervøse i magen, klamme i hendene, blussende i kinnene. Folk sitter på rekke i 5. etasje i den gamle kontorbygningen og venter på tur. Fredag er den mest populære giftedagen hos byfogden.

— Det er litt som å være hos tannlegen dette, hvisker en av forloverne.

En dame stikker hodet ut av en brun, tung dør og ser over brillene.

— Vær så god neste!

Åse-Iren og Arne blir vennlig loset inn i det runde rommet. Det står lysestaker og blomster på et tungt, brunt skrivebord. Gulvet er dekket med tykke tepper. Langs veggen står det benker trukket i rødt og gull.

Dommerfullmektig Bjørg Kvelstad leser opp en tekst forfattet av Justisdepartementet. Hun sier blant annet: «Det å love hverandre kjærlighet for resten av livet er det vanskeligste løftet vi kan gi til et annet menneske.»

Bare noen minutter seinere har både Åse-Iren og Arne har sagt ja. Det er kjapt, men rørende og høytidelig også.

— Vi gjorde det hos byfogden fordi vi begge har vært gift før, sier Arne.

Fra vold til lykke

Vanligvis er dommerfullmektig Kvelstad politiinspektør ved voldsavsnittet på Hordaland Politikammer. Hun har jobbet med noen av distriktets styggeste kriminalsaker. Nå har hun permisjon i tre måneder for å gjøre noe alternativt.

— Dette er en veldig hyggelig jobb. Det er godt å gjøre noe som gjør folk så glade, og det er flott å se så mange pyntete, bevegede mennesker, sier hun.

Byfogden tar maks 10 vielser om dagen. Og ettersom det er vielser bare ni lørdager i året, er det som regel fullt belegg fredagen.

Når vi kommer ut i den grå gangen igjen er det blitt enda mer folksomt. Det begynt å bli vanskelig å skille ut de gifteklare fra de andre. Alle har pyntet seg, men bare to av dagens åtte bruder har valgt å gjøre det i den lett gjenkjennelige, hvite varianten.

— Nei, det måtte bli enkelt for meg. Jeg har jo vært gift før også, sier en voksen dame i blå drakt med en blomsterbukett over armen.

Samboeren hennes ser på klokken. Hvor er forloverne? Han våknet klokken seks i dag, måtte på do, fikk ikke sove igjen. Den stressende magefølelsen er i ferd med å nå klimaks.

— Vi kan ikke stille opp i BT. Det er ingen som vet at vi gifter oss, skjønner du. Ikke barna våre en gang, sier han idet forloverne rundet hjørnet. Puh!

Paret ønsker ikke noe styr rundt bryllupet, men føler at mange vil bli fornærmet dersom de ikke blir invitert.

— Vi fyller femti år om et par år. Da skal vi ha en stor fest og annonsere det der. Nå tror alle at vi bare er på weekendtur til Bergen, sier samboerparet gjennom 14 år.

Kort, men godt

Helene Bakke og Stig Tuastad har valgt det annerledes. Hun er vakker i hvit silke og de skal ha ordentlig bryllupsfest etter vielsen.

— Vi gjør det hos byfogden fordi vi ikke har noe forhold til religion. Vi vet at det tar bare ti minutter. Det kunne godt ha vart lenger, men det er det som skjer etter seremonien som er det viktigste for oss, sier Stig Tuastad.

Brudeparene forsvinner inn og ut. Det er vanskelig å holde tritt med det som skjer, notere navnene på alle.

Til slutt er det bare Navarat Chaitupthong fra Thailand og Odd Olsen fra Åsane igjen.

— Vi gjør det hos byfogden fordi hun har vært gift før hjemme i Thailand. Og så blir det lutefisk til middag på Bryggeloftet, sier Odd.

Navarat prøver å feste den røde blomsten hans, som allerede har falt av dressen to ganger.

— Vær så god! kniser hun. Det er et av de få norske ordene hun kan så langt. Hun har bare vært i Norge i tre måneder.

— Vet du når vi skal inn? spør en av gjestene meg. Han tror tydeligvis at jeg har en slags kontroll.

— Det er litt forsinket. Fem-ti minutter. Det var en russisk dame som trengte tolk, svarer jeg.

— Åh ja, da er det greit. Jeg lurte bare på om jeg måtte putte mer penger på parkometeret, men det trenger jeg ikke.

DAGENS TREDJE PAR: Arne Ystebø lar seg ikke be to ganger når dommerfullmektig Bjørg Kvelstad sier at han kan kysse bruden Åse-Iren Eiternes. I bakgrunnen følger forloverne med på det som skjer.
Foto: Vegar Valde