Konflikten ved den private skolen er fortsatt fastlåst, en måned etter at streiken startet.

Styret sendte i desember ut et brev til foreldrene, der de redegjør for sitt syn og gir råd til hvordan foreldrene skal forholde seg. Blant rådene er disse:

  • «La fagforeningsmedlemmene på alle måter du kan få vite at dere ikke støtter deres sak. La dem få vite at du mener deres handlinger er ødeleggende for skolens fremtid og ryktet til den enkelte lærer».
  • «La fagforeningsmedlemmene få vite at skolen fungerer veldig godt uten dem og at du er fornøyd med det spennende undervisningsopplegget nå».

Få dager senere sendte foreldreutvalget ut en underskriftskampanje til foreldrene, der det heter at de streikende lærernes handlinger «er sett på som unødvendige, konfronterende og ekstremt ødeleggende for våre barns utdannelse og samholdet ved skolen».

— Blir hengt ut

— Vi er veldig fortvilet over at vi blir hengt ut som om streiken er vår skyld. I realiteten truer de oss med at vi kan miste jobben hvis vi fortsetter streiken, sier Mary Birkhaug, tillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved skolen.

Tidligere har de 12 lærerne beskyldt rektor June Murison for streikebryteri. Nå er konflikten blitt enda hardere.

— Dette skal legge et sterkt press på oss. Men vi ber ikke om annet enn en tariffavtale og minstelønn, som alle andre lærere har i Norge, sier Birkhaug.

— Hvordan vil det bli å komme tilbake til jobb når streiken tar slutt en gang?

— Det blir vanskelig.

Kulturkollisjon

Også John G. Torsvik i Utdanningsforbundet reagerer på styret og foreldreutvalgets handlemåte.

— De karakteriser de streikende på en måte som må betegnes som mobbing. Dessuten trekker skolen foreldrene inn i denne kampanjen på en utilbørlig måte.

At mange av styremedlemmene ikke er fra Norge, kan ifølge Torsvik ha hatt betydning for den harde linjen.

— Det er mulig det er litt kulturforskjeller om synet på tariffavtaler og regulering av arbeidslivet, sier Torsvik.

Vil ikke bli norsk skole

Styreformann Steve Williams avviser at de bruker foreldre mot de streikende.

— Dette er et helt vanlig nyhetsbrev. Flere foreldre hadde bedt om råd, så det ga vi, sier han.

— Burde ikke foreldrene holde seg mer nøytrale i en konflikt der en stor del av lærerstaben er ute i streik?

— Vi ber ikke foreldrene om å gjøre noe som helst. De kan gjøre akkurat det de selv vil. Det er ytringsfrihet i Norge.

Williams mener lærerne allerede får like mye i lønn som andre norske lærere. Han sier at styret hadde god dialog med lærerne inntil Utdanningsforbundet sentralt blandet seg inn.

— De vil gjøre oss til en vanlig norsk skole. Men hele poenget med ISB er at vi er internasjonale. Da må vi kunne gjøre ting på vår måte, sier han.

Styret anslår at lærernes krav om høyere lønn og pensjoner vil koste skolen over en million kroner årlig. Det mener de skolen ikke har råd til.

HARDE FRONTER: 12 lærere ved Den internasjonale skolen på Slettebakken har vært i streik siden 7. desember. Fra venstre: Grete Ingebrigtsen, Grete Monsen, Anne-Britt Elvegård, Hilde Tveit Klausen, Arild Reikstad fra Utdanningsforbundet, tillitsvalgt Mary Birkhaug og Vigdis Styve.

ARKIVFOTO: HELGE SUNDE