Bakgrunnen til forargelsen er et leserinnlegg Galtung Døsvig selv hadde i BT forrige torsdag.

Her skriver eiendomsinvestoren om konsekvensene som vil følge av at man legger E39 i en bro over Bjørnafjorden:

«Likeledes vil Bjørnafjorden som er en av de flotteste fjordene på Vestlandet raseres fullstendig. Naturødeleggelsene vil bli av et slikt omfang at etableringen av de såkalte monstermastene i Hardanger vil blekne fullstendig. Alt dette for å spare 12–14 minutter!»

Galtung Døsvig påpeker også den økte trafikkmengden som vil komme gjennom Bergensdalen, dersom man velger det midtre alternativet for den nye E39.

Fikk fort svar

Samme dag innlegget sto på trygg sendte han det videre til representantene i fylkestinget.

Fylkespolitiker og tidligere leder for Stord Høyre, Svein Halleraker, svarte med en lang epost. Halleraker skriver at han direkte uenig i mye av det som står i innlegget. Deretter avslutter han på følgende måte:

«Etter hva jeg kjenner til, har du og din familie et antall fritidseiendommer på sørøstsiden av Røtinga i Os kommune, avhengig av lokalt trasevalg, kan det tenkes at disse eiendommene direkte eller indirekte vil kunne påvirkes av en utbygging. Det er fullt forståelig at dette er medvirkende til din meningsdannelse, men når du ingen steder nevner dette viktige forholdet, gir det grunnlag til å tenke at dine fremførte argumenter kun er vikarierende.»

Svaret, som Galtung Døsvig mener har form av en trussel, får ham til å steile.

— At mine argumenter er vikarierende, er en så frekk påstand at jeg blir rystet.

Viser til Hardanger

Galtung Døsvig legger ikke skjul på at de har eiendommer som kan bli berørt.

— Det er riktig at disse områdene har vært landsteder for meg og min familie. I 81 år faktisk. Og det gjør at jeg er en av dem som kjenner området best. Jeg vet om hver smitt og smule på øyene i fjorden, og jeg vet hvilken naturperle vi har sør for Bergen.

Han mener likevel dette er underordnet i debatten.

— De som bodde i Ulvik og Granvin kjempet jo for sine saker. Jeg mener Halleraker prøver å frata meg alle argumenter i denne saken, bare fordi jeg har landsted der.

Døsvig viser videre til argumentene sine om den økte trafikken i Bergen.

— Forurensingen for bergensdalen sin del er en vesentlig del av min argumentasjon også.

Døsvig viser til at han gjennom tiår har deltatt i den nærings- og forretningsmessige aktiviteten i Bergen, og er tett på debatten om luftkvaliteten.

Fritt til å mene

Svein Halleraker selv bekrefter meningsutvekslingen. Han mener Galtun Døsvig ikke har noen som helst grunn til å føle seg presset i denne saken.

— De som har direkte påvirkning av prosjektet, med eiendommer der hvor broen kan bli plassert, har god grunn til å ha en mening om saken. Men jeg synes det er underlig at han har innlegg i avisen, og skriver til samtlige fylkestingsrepresentanter, uten å nevne sin lokale interesse. Det skrev jeg til ham i en mail.

- Hva tenker du om hans reaksjon?

— Det får stå for hans regning. Det er ingenting i min mail som avstedkommer en slik reaksjon. At jeg legger munnkurv på ham, i den grad jeg har kraft til det, er helt tatt ut av luften.

Får støtte

Fylkesordfører Tom-Christer Nilsen (H) mener Knut Galtung Døsvig burde gjort klart at han eier eiendommene.

Nilsen svarer på vegne av leder i Hordaland Høyre, Liv Kari Eskeland, som er samboer med Svein Halleraker.

— Det er ikke unaturlig at man gir beskjed om hvilke interesser og bindinger man har i en sak. Det betyr ikke at man ikke skal delta i debatten, og det oppfatter jeg heller ikke at noen har antydet i denne sammenhengen, sier Nilsen.

  • BT retter: I en tidligere versjon av denne saken skrev vi at Svein Halleraker er leder i Stord Høyre. Detteer ikke riktig. Halleraker gikk av i 2012 og ble på det lokale årsmøteterstattet av Per Ove Sercan Husevik som leder.
ANGRIPER: Knut Galtung Døsvig mener han må få uttale seg om Bjørnafjorden-bro selv om han har eiendom i området.
Eirik Brekke (arkiv)
BESKYLDNING: Galtung Døsvig er bare ute etter å mele sin egen kake, antyder fylkespolitiker og leder for Stord Høyre, Svein Halleraker.
Jan M. Lillebø (arkiv)