Over halvparten av studentene som har svart i undersøkelsen gjennomført av Norfakta, er helt uenige i påstanden om at alkoholkonsumet er for høyt. Samtidig sier 15 prosent av studentene seg «noe enig» eller «helt enig» i at de drikker for mye. Studentene ved økonomiske og administrative fag er de som i størst grad mener de drikker for mye. Universitetsstudentene drikker mer enn dem ved høyskolene, viser undersøkelsen.

Høy helserisiko At 15 prosent mener de drikker for mye alkohol, er ikke en veldig stor andel. Men hva studentene selv mener om sine alkoholvaner samsvarer ikke med hvor mange som står i fare for å pådra seg helseskader som følge av drikkingen. En undersøkelse gjennomført av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) i fjor viser at om lag 40 prosent av kvinnene og rundt 35 prosent av mennene har høy eller alvorlig risiko for å bli skadet hvis drikkemønsteret fortsetter.

— Selv om man ikke kan sammenligne tallene direkte, sier viser de at flere studenter burde svart at de drikker for mye, sier Ellen Marie Tefre, sosialantropolog og prosjektleder for SIRUS-undersøkelsen.

Hun synes det er bekymringsfullt at en av tre står i faresonen for å få helseskader på grunn av drikkingen.

— Det mest alvorlige er at kvinner drikker mer enn før. Siden 1997 har kvinner mellom 25 og 29 år ved Universitetet i Oslo økt konsumet med 42 prosent. Kvinner er mer sårbare for alkoholrelaterte helseskader. De har blant annet lavere kroppsvekt og kroppsvæske enn menn, sier Tefre.

Fullere enn før Studentene drikker ikke oftere enn tidligere, men de drikker mer og er dermed fullere enn før. Det øker sjansen for akutte skader i fylla, vold eller seksuelle overgrep. På lang sikt kan drikkingen føre til helseskader og alkoholisme, opplyser Tefre.

En undersøkelse gjennomført blant trondheimsstudentene i fjor viste at flere opplevde problemer i forbindelse med drikkingen. Halvparten hadde vært borte fra undervisningen, mens en tredel hadde vært innblandet i krangel. 14 prosent hadde gjort noe straffbart. Hver 20. student opplevde at slektning eller en venn var bekymret for drikkingen deres. Velferdsdirektør Suzette Paasche ved Studentsamskipnaden i Trondheim opplyser at den arbeider med holdninger i forhold til fadderordningen.

— Nye studenter som kommer til Trondheim skal ikke kun bli møtt med aktiviteter som innebærer festing og alkohol, de skal også tilbys rusfrie arrangement og andre aktiviteter, sier Paasche.

Hun understreker at man ikke bare skal skylde og hakke på studentene som drikker mye.

— Det er bekymringsfullt at noen drikker for mye. Man skal være forsiktig med å skylde på studentene alene.

Dette er et felles ansvar. Både utdanningsinstitusjonene, studentene selv og samskipnaden må bidra. Vår oppgave er blant annet å legge til rette gjennom rådgivning og hjelp, sier Paasche.

Tekst: KARI HOVDE