ANNE MYKLEBUST ODLAND

— I sommer var jeg sterk som en okse i armen, men nå har jeg litt vondt, sier Martin Marthinussen. Seksåringen kjevler ut en klump deig på skolekjøkkenet på Rong barneskole i Øygarden og lager mann og konekaker.

Martin var over seks kilo da han ble født og fikk armen i klem på vei ut av mors mage. Han fikk en såkalt plexus skade og trenger hjelp til å trene den skadede armen. Men skolen har ikke kunnet hjelpe Martin med daglig trening i 20 minutter. Skolekontoret og helse- og sosialkontoret i Øygarden kommune har nemlig ikke greid å bli enige om hvem som har ansvaret for å tildele gutten ekstra ressurser. Skolekontoret avslår hjelp til ekstra ressurser med henvisning til lov om opplæring. Saken sendes til helse- og sosialkontoret. Der hevdes det at Martin er skolekontorets ansvar.

Klassisk eksempel

Fredag i forrige uke grep rådmannen i kommunen inn. Det var etter at Bergens Tidende hadde tatt saken.

— Det er beklagelig det som er skjedd. Martin skal få den hjelpen han har krav på, sier rådmann Ingolf Solsvik.

— Hvordan er det mulig at en åpenbar sak som dette stopper opp i byråkratiet?

— Jeg vil undersøke saken nærmere. Trolig er Martins sak et klassisk eksempel på hva som kan skje når en tverr-sektorsak skal løses, sier Solsvik.

Foreldrene til Martin er selvsagt lettet over beskjeden om at sønnen skal få hjelp umiddelbart.

— Men jeg er fremdeles skuffet og sinna over at Martin har vært en kasteball i kommunen, mens funksjonen i armen er blitt verre og verre, sier far til Martin, Willy Marthinussen.

Rektor ved Rong barneskole forstår foreldrenes frustrasjoner:

— Vi har ventet på en avklaring fra kommunen siden skolestart. Gutten har ikke fått de rettighetene han har hatt krav på og er gradvis blitt verre. Dette er helt uholdbart, sier rektor Frank Hop.

Var lam

Da Martin var spedbarn, var armen nesten helt lam. Men gjennom jevnlig fysikalsk behandling på Barnas Fysioterapisenter i Bergen, har Martin lært seg å bruke hånden og armen. Da han begynte i barnehagen, fikk personalet opplæring av fysioterapeut til å gjøre noen enkle øvelser med Martin hver dag.

— Det fungerte veldig fint. Armen ble veldig bra, sier Willy Marthinussen.

Allerede året før Martin skulle begynne på skolen, tok foreldrene kontakt med skolen. De ønsket å legge treningen til en tid på dagen da Martin var opplagt og motivert.

— Skolen var veldig velvillig. Dette skulle ikke bli noe problem. Likevel stopper saken opp. Martins handikap er nokså skjult. Mitt inntrykk er at det hadde vært lettere å få hjelp hvis han hadde sittet i rullestol, sier Willy Marthinussen.

Nå er han bekymret for at oppholdet i treningen har fått følger for Martin.

— Martin skal til vurdering på Haukeland i desember. Hvis det viser seg at det er vanskelig å få tilbake den motorikken han hadde, vil vi vurdere juridisk bistand, sier han.

Satt fast

Fødselsskaden Martin fikk, klaget foreldrene inn til Norsk Pasientskadeerstatning uten å få medhold.

— Dagen før fødselen kom i gang, anslo jordmor at fosteret var 4800 gram. Likevel ble han ikke tatt ved keisersnitt. Da fødselen startet dagen etter, fikk jordmødrene panikk. Det var ingen lege til stede, og Martin var så stor at han ble sittende fast. Det viste seg at han var over seks kilo. De hadde ikke tid til å hente tang, men dro ham ut med nevene, forteller Willy.

Informasjonssjef i Norsk Pasientskadeerstatning påpeker at det er vanskeligere å få medhold i fødselssaker enn i andre erstatningssaker.

— Fødselssaker er kompliserte. For at det skal gis erstatning, er det ikke nok at skaden har oppstått under fødselen. Dersom fødselen i alle ledd har vært slik den skal, kan en ikke si at fødselshjelpen har forårsaket noen skade, sier Torill Svoldal Stær.

— I tilfellene der det ikke er grunnlag for erstatning, må familiene basere seg på trygd og kommunale tjenester, sier hun.

Skolesjefen og saksbehandler i Øygarden kommune ønsket ikke å kommentere hvorfor Martin ikke har fått de ytelsene han har hatt krav på.

fakta/fødselsskader

  • I perioden fra januar 1999 til juni 2002 behandlet Norsk Pasientskadeerstatning 307 fødselssaker. 71 fikk medhold, 236 fikk avslag. Medholdsprosenten i fødselssaker (23 prosent) er lavere enn i andre erstatningssaker (32 prosent).
  • Forskning viser at 80 til 85 prosent av skader på nyfødte har skjedd under svangerskapet og ikke i forbindelse med fødselen. Spesialister i nyfødtmedisin kan for eksempel påvise infeksjoner under svangerskapet.
  • I tilfeller der det ikke er grunnlag for erstatning, må familiene til den pleietrengende basere seg på andre former for offentlige stønader. De kan søke om trygdeytelser eller kommunale tjenester.

Kilde: Norsk Pasientskadeerstatning

LAGER KAKER: - I sommer var jeg sterk som en okse i armen, men nå har jeg litt vondt, sier Martin Marthinussen (6), som her kjevler ut en klump deig på skolekjøkkenet på Rong barneskole i Øygarden og lager mann og konekaker.<p/>FOTO: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN