SILJE VESTVIK

— Vi har savnet dem! forteller lagvenninnene Terese Müller, Tara Preston og Iselin Sandanger. Vadmyrajentene var vertskap for de 16 fotballspillerne fra barnehjemmet i Nsumba, Uganda, som kom til Norge som en del av Norway Cup-prosjektet i fjor. De to lagene tilbrakte en uke i Bergen, og dro sammen til fotballturneringen på Ekebergsletta. Jentene ble nære venninner, og brevene frem og tilbake til Afrika har gått hyppig i hele år. Nå gleder Vadmyrajentene seg til å se hvordan Nsumbalaget har det hjemme.

— Det er litt stress med alt dugnadsarbeidet, men det er verdt det! sier jentene og forsikrer at det blir litt tid til trening innimellom øktene med hekkesaksen. I tillegg til diverse dugnader har laget deltatt på innspillingen av Vadmyra-sangen, og skal holde kakelotteri på flere av byens kjøpesentre.

Lærte afrikansk dans

— Jeg tror det blir varmt! Og veldig annerledes enn Norge! sier Terese. Av de 17 jentene på laget, skal 14 til Uganda. Likevel deltar hele laget i dugnadsarbeidet, og gleder seg til å få besøk i Bergen av et nytt jentelag fra barnehjemmet før årets Norway Cup.

— Da vi traff dem i fjor var det litt flaut til å begynne med. De ugandiske jentene ville for eksempel leie oss hele tiden, og det var veldig uvant, forteller Terese, Tara og Iselin.

Men sjenansen gikk fort over.

— De lærte oss for eksempel å danse og synge afrikanske sanger, midt på Vadmyrabanen, fniser de tre lagvenninnene, som fremdeles har mange vaksiner å ta og hekker å klippe før de kan sette seg på flyet til Uganda.

Holdningsskapende arbeid

Turen til barnehjemmet i Nsumba arrangeres av Vadmyra Idrettslag og stiftelsen Bring Children From Streets. Målet er å knytte sterkere bånd mellom norske og ugandiske barn.

— For oss er dette en arbeidstur, selv om det selvfølgelig blir en fantastisk opplevelse for jentene, sier Stig Blindheim. Han er Vadmyrajentenes trener, og er styremedlem i stiftelsen.

I løpet av de 12 dagene i Uganda skal laget fra Vadmyra tilbringe mye tid på barnehjemmet, delta i et treplantingsprosjekt og være med på den aller første fotballturneringen for jenter i Uganda. Men det viktigste er å vise at også jenter kan spille fotball.

— Å sette i gang jenteidrett i Uganda er vanskelig. Med vårt jentelag skal vi drive holdningsskapende arbeid og vise at det er mulig, forklarer Stig.

Halvparten av turens budsjett finansieres av dugnadsarbeid og egenandeler. Resten håper laget vil dekkes av støtte fra næringslivet, og ethvert eventuelt overskudd i turkassen vil gå til barnehjemmet.

En ny selvtillit i hverdagen

På barnehjemmet bor det 300 gutter og jenter i alderen 6 til 19 år. Stiftelsen jobber for å forbedre forholdene, men det finnes mange utfordringer.

— Det er mye apati. Mange av de mer voksne barna kunnet hjulpet seg selv i større grad, for eksempel ved å engasjere seg i jordbruket. Mye av arbeidet vårt er å utvikle en trygghet og et håp om å skape en bedre hverdag, sier Stig.

Før jul besøkte han barnehjemmet, der fjorårets Norgestur allerede har gitt konkrete resultater. Hele 91 jenter har begynt å spille fotball, og står opp klokken fem for å kunne trene før de går på skolen.

— Det er en spesiell stemning på barnehjemmet, en blanding av elendighet og håp. Jentene som besøker Norge tar med seg mye positivt tilbake. Å være med på et fotballag gir jentene en annen selvtillit og tro på seg selv i hverdagen, forteller Stig.

Arbeidet for å styrke likestillingen og kvinners rettigheter regnes som svært viktig i kampen mot spredningen av HIV og AIDS i Afrika. Fotballjentene fra Uganda deltar også som forelesere i prosjektet «Kicking Aids Out», der grunntanken er at unge jenter lærer best fra hverandre.

GODE VENNER: Alice (t.v.) og Karoline Faugstad ble godt kjent i løpet av de to ukene de var sammen i fjor sommer. De to lagene bodde på klasserom ved siden av hverandre under Norway Cup 2004. <p/> FOTO: PRIVAT
I MATKØ: På barnehjemmet i Nsumba bor det 300 barn i alderen 6-19 år. Hver morgen får de maissuppe til frokost. Alle måltider spises utendørs eller inne i sovesalen.<p/> FOTO: PRIVAT