MAGNE REIGSTAD

Ordfører Terje Søviknes ville dale ned fra sky til sine egne, men himmelen ble aldri blå over Ulven i går. Søviknes fikk ikke debutert som fallskjermhopper under flystevnet på Ulven.

Dessverre ble også flere av de annonserte flyene stående på flyplasser rundt på Vestlandet, blant dem verdens største enmotors passasjerfly, en russisk Antonov-2.

Det ble sluppet ut en papirremse for å sjekke hvilken vei vinden blåste for Søviknes og hans hjelpemann. Sett fra BTs ståsted feide en lett venstrevind over flystripen i Frp-bygda. Da var sikten 1700 fot — akkurat tilstrekkelig for et tandemhopp.

Stopp for alle

Men det tyknet så pass til at også proffene i Bergen Fallskjermklubb måtte droppe snarveien til bakken. Da hadde gråværet senket seg ned til 1400 fot og sikkerhetsreglene sier ingen hopp.

De 4100 som folkevandret til Ulven fikk med seg en kjapp oppvisning fra Luftambulansen. Dette er jo mannskap som til hverdags må utføre betraktelig mer krevende manøvrer enn å lande på nyklippet Ulven-gress.

Lydløs eleganse

Flyklubbens egne bidro med elegante svev og lydløse stup med seilfly. Man blir aldri for gammel til å undre seg over fenomenet seilfly. Og klubben i Os har fløyet inn mange kongepokaler i denne sportsgrenen. Klubben rår over åtte seilfly og har et nytt i bestilling. En indre kjerne på rundt 30 driver sporten regelmessig.

— Vi er den sprekeste klubben i landet på dette, bedyrer talsmann Tore Øvreeide, som imidlertid var litt trist i går. - På grunn av været kunne vi ikke levere varene. Rundt 300.000 kroner var brukt på leie av fly som ikke kunne lette. Derfor føler vi at vi har snytt publikum litt, sier han.

Litt lett akrobatikk ble imidlertid demonstrert med vanlige fly. Det støkker alltid litt i oss tilskuere når maskinen der oppe plutselig blir nesten lydløs eller piloten legger flyet med hjulene i været.

Drømmestarten

Gutter og jenter med flydrømmer anbefales å begynne med seilfly. Flyklubbens historie viser at både jagerpiloter og flygere i sivil luftfart først tok av og landet i seilfly.

En av maskinene skilte seg ut - en Harvard AT-6G. Det har en fortid som opplærings- og angrepsfly i den tidligere portugisiske kolonien Angola. I dag er maskinen beskjeftiget med hyggeturer og det å være attraksjon på flystevner.

Flyentusiaster kan også leve ut sine interesser med bakkekontakt. Flystevnet i Os demonstrerte hele skalaen av modellfly. Et modellhelikopter dundret i bakken, men uten fare for publikum. Det var nemlig nøye vurdert på forhånd at uhell kunne skje.

En liten konvoi av gamle militærkjøretøy og veteranbiler paraderte også, og ventet på nysgjerrige - og aller helst, beundrende blikk.

JUVELEN: Et fly med en fargerik forhistorie - en Harvard AT-6G med fartstid fra det afrikanske kontinentet var en av attraksjonene på flystevnet i Os i går. Tåken ødela det som skulle bli <p/>FOOT: ARNE NILSEN
VELSTELT: Bare se og ikke røre er regelen på et flystevne. Motoren på stevnets Harvard AT-6G var så blankpusset at den tålte alle kritiske blikk.<p/>FOTO: ARNE NILSEN