For å skåne naturen der kraftlinjen mellom Sima og Samnanger skal gå, stilles det krav i Statnetts konsesjon om kamuflerende tiltak.

Et av tiltakene er at mastene skal males mørk olivengrønne over fire strekninger. Det skal også monteres komposittplast for å hindre gjenskinn fra sollys langs traseen.

— Gjennomføres dette vil vi måtte avbryte akuttoppdrag til Hardanger i dårlig vær, sier pilot og flysikkerhetsrådgiver i Norsk Luftambulanse, Bjarte Ellingsen.

- Går ut over sikkerheten

Norsk Luftambulanse er kritisk til at de nye kraftlinjemastene skal males med kamuflasjefarger og mener det vil gå ut over flysikkerheten.

— Ved lavt skydekke og dårlig sikt, vil vi avbryte oppdraget om vi ikke får øyekontakt med mastene og kraftledningene. Det er av hensyn til egen sikkerhet, sier Ellingsen.

I flere år har han vært pilot ved Norsk Luftambulanses base i Bergen og er godt kjent med flyforholdene i Hardanger.

Tall fra Helse Bergen viser at Norsk Luftambulanse i fjor hadde 76 akuttoppdrag til kommunene som vil bli liggende bak den nye kraftlinjetraseen i Hardanger. Det var 29 oppdrag til Eidfjord, 23 til Ulvik, fire til Granvin og 20 til Ullensvang.

Kraftlinjer er det helikopterpiloter frykter mest når de er ute og flyr på Vestlandet.

  • Spesielt på natt og når det er dårlig sikt er kraftlinjer vanskelige, sier vakthavende lege Jon-Kenneth Heltne i Norsk Luftambulanse i Bergen.

I 1996 omkom fire personer da et ambulansehelikopter fløy inn i en høyspentledning ved Vevring i Førdefjorden. En av dem som omkom var Heltnes veileder.

  • Det var dårlig sikt, og de traff et luftspenn de ikke så. Det er helt meningsløst, sier Heltne.

Saken fortsetter nedenfor boksen.

- Helst gulrød merking

Helikopterpilot Viggo Jess Iversen forteller at han hoppet i stolen da han hørte at mastene skal kamufleres.

-Vi har mange hjelpemidler og gode kartverk, men hvis vi passerer lavt må vi se linjene visuelt, sier han.

Luftambulansens helikoptre har dispensasjon fra minstehøyder når det er dårlig sikt.

Ofte følger helikoptrene terrenget og går ned i fjordene dersom skydekket er for lavt til å fly over fjellet. I tillegg til piloten, deltar også redningsmann og lege i navigasjonen under vanskelige flyforhold. Hele besetningen holder utkikk etter kraftlinjer.

— Alle sikkerhetsrisikoer for luftambulansen er bekymringsfulle. Spenn og kabler er det som utgjør størst risiko for helikoptrene som flyr i innlandet, sier Ellingsen.

Han ønsker at mastene skal være mest mulig synlige, helst med gulrød merking.

Det er Stortinget, gjennom den reviderte energiloven, som stiller krav om såkalt «kamuflerende tiltak». Det er også planlagt lignende tiltak på kraftlinjene Modalen-Mongstad, Mongstad-Kollsnes og Fardal-Ørskog.

Loven sier at kamuflasjetiltak av master ikke må gå på bekostning av kraftledningens driftssikkerhet. Men det tas ikke hensyn til luftfartssikkerhet.

12 dødsulykker

I et brev til Statnett gir Luftfartstilsynet klart uttrykk for sitt syn:

«Luftfartstilsynet er kjent med at den reviderte energiloven åpner for å gjøre kraftspenn mindre synlige i naturen. Det er en lovendring som ikke overensstemmer med Luftfartstilsynets mål om å arbeide for en sikker og samfunnstjenlig luftfart»

Luftfartstilsynet har tidligere avslått en søknad fra Statnett om fritak av merking over Fitjadalen ved Øystese.

— Luftspennet er merkepliktig og skal merkes. (...) Dersom et luftfartøy, eksempelvis et helikopter, på grunn av værforholdene må fly lavere enn normal minstehøyde, vil dalføret fra Fitjadalsvatnet til Øystese være en naturlig trasé, skriver Luftfartstilsynet i sitt svar til Statnett.

Olje- og energidepartementet ønsket ikke å kommentere saken i går, og henviste til Statnett som er utbygger. Bergens Tidende har i flere dager henvendt seg til Statnett i forbindelse med denne saken, men Statnett har ikke ønsket å gi noen kommentarer.

Siden 1979 har det vært 12 dødsulykker i Norge der fly eller helikopter har kollidert med luftspenn. Til sammen har disse ulykkene krevd 28 menneskeliv.

Det spesielle i denne saken er at stortingspolitikerne gjennom den nye energiloven stiller krav til kamuflering av master, noe som er i konflikt med Luftfartstilsynets krav om flysikkerhet.

  • Det er vanskelig nok å få øye på merkede kraftlinjer under dårlige værforhold. Dersom de kamufleres, vil det øke risikoen for helikoptre. Får vi ikke øyekontakt med dem, vil vår egen sikkerhet gå først, sier Ellingsen.