Bare i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland er det i år behov for 144 plasser til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år som har fått innvilget opphold i Norge.

Pr. 1. juli er bare 32 av 144 bosatt. I hele Norge venter 400 på plass å bo.

— Vi har aldri hatt så mange barn som venter på et sted å bo, og nå er det på tide at kommunene får ut fingeren og gjør en innsats, sier Ohene Aboagye, avdelingsdirektør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Legger ned mottak

Før jul i fjor skrev Bergens Tidende at 160 flyktningbarn i Hordaland manglet plass, og at svært få kommuner hadde svart på om de kunne ta imot barna.

Med nedgangen i asylstrømmen trengs det nå bare om lag 80 plasser i Hordaland. Viljen til å ta imot er likevel ikke til stede blant kommunene.

  • Kommunene bør følge opp politiske vedtak og ta imot barna, mener avdelingsdirektøren.

Ifølge Aboagye er det spesielt problematisk å få bosatt flyktningbarn i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Og situasjonen blir ikke bedre når Utlendingsdirektoratet har vedtatt å legge ned mange asylmottak.

  • For mange barn som venter på bosted, blir situasjonen enda mer usikker når de ikke får bopel, og mottak legges ned, sier Aboagye.

Han mener det ikke er vanskelig for kommunene å ta imot ungdommene. De kan enten plasseres i et bofellesskap eller i fosterhjem.

- Vondt å se

På mottaket for enslige, mindreårige asylsøkere i Sagvåg på Stord sitter det i dag ti unge som har fått innvilget opphold i Norge. Men de har fortsatt ingen permanent plass å bo.

  • Det er vondt å se tanker spre seg om «Hvorfor er det ingen som vil ha meg?» etter at de først har feiret positive vedtak om opphold. Vi hadde ønsket og håpet at bosettingen gikk fortere, sier mottakslederen Helge Pedersen.

Mottaket ble etablert i mai i fjor med plass til 30 mindreårige i alderen 15 til 18 år. De kommer fra Afghanistan, Somalia, Eritrea, Irak og Syria.

De som har ventet lengst på bosetting, har gått i ni måneder med frustrasjon og usikkerhet om hvor de ender, forteller Pedersen. Målsettingen er bosetting i kommuner før tre måneder har gått fra positivt vedtak om opphold.

Kommunalsjef i Stord kommune, Reidun Myklebust, mener det krever stor kapasitet å bosette unge flyktninger.

  • Vi har prøvd dette tidligere og det krevde mye arbeid og oppfølging langt etter at de var fylt 18 år. Skal vi ha et slikt tilbud, ønsker vi å gjøre det skikkelig, sier hun.

Unntaket Bergen

I Hordaland er Bergen kommune et unntak. Ifølge avdelingsdirektør Ohene Aboagye har de vært veldig flinke til å bosette enslige, mindreårige flyktninger.

Barnevernssjef Svanhild Alver mener de gjennom mange år har bygd opp et godt system for å ta hånd om barna.

  • Vi bosetter dem etter lov om barnevernstjenester, der det blant annet ligger krav om oppfølging til de er 23 år. Vi legger vekt på å ha et barnefaglig fokus på prosessen, sier Alver.

Flyktningene kan bli bosatt i institusjon, bofellesskap eller hos fosterforeldre. På forhånd reiser de ut til mottakene for å ta i mot dem som skal bli bosatt.

  • Vi ønsker at de skal bosette seg, ta utdannelse og etter hvert begynne å jobbe i kommunen, sier hun.