MAGNE REIGSTAD

JAN M. LILLEBØ (foto)

Bjordal

«Nirvana» er helårsbolig for seileren, jegeren og Nordsjø-arbeideren. Loggen sier at han var om bord i 180 dager siste året. En hjemme-hos-reportasje med Høyanger-mannen blir derfor bryggeseilas i Bjordal og en kort tur på fjorden.

— Ja, jeg er stort sett på sjøen, forteller han som i fjor også tilbrakte 130 dager på norske oljefelt. I huset i Høyanger bruker han mest dusjen.

Prosjekt nederlandsk stålbåt startet i 1998 og «Nirvana» var seilklar i fjor. I sommer gjøres det klart skip for Olavs kaldeste drøm - seilasen rundt Svalbard. Baugen er isforsterket, løyve er innvilget fra sysselmannen og eventyret i lyse netter venter mannskapet på seks.

«Nirvana» kaster loss fra Høyanger 1. juli og fra Tromsø 1. august. Det er på den tid av året det er størst sjanse til å komme seg helt rundt.

Senest 1. september må skuten være tilbake i Tromsø, ellers rekker ikke Olav hjortejakten i Sogn.

I sovepose

Skipperen har laget seg minnebok i bilder. Etter åpenbaringen i Bergen visste båtmannen hva han ville ha. Prosjektet startet med et sett tegninger fra den anerkjente nederlandske konstruktøren Dick Zaal.

Så gjaldt det å finne et verft som kunne sveise sammen plater og spant. Båtvenner i Nederland hjalp med tips. Billedboken forteller om dager i telt og sovepose og lange arbeidsøkter på det nederlandske verftet. Olav jobbet sammen med sveiserne så sant han hadde fri fra Nordsjøen.

Borehullsgeologen leide for sikkerhets skyld inn klassifiseringsselskapet Lloyds til å kontrollere verftets arbeid.

Ikke for damer

— Båten så ut som en container innvendig da den kom til Norge, bare dekksutstyret og motor var montert. Hver eneste ledige dag ble brukt til å jobbe om bord. Vanskelig å få en dame til å være interessert i et slikt prosjekt i fire år, sier rederen som måtte se samboeren kaste loss.

Fast følge om bord nå er skipshunden Kivok, en akita inu, en kraftkar med polartett pels og godt lune.

Mannen som steller hjemme hiver laksekarbonader på steikepannen borte i byssa. Det dufter herlig i salongen. Vi sitter på benker dekket med skinnfeller som det sømmer seg i jegerens hule. Men det er langhåret spelsau som varmer under skinkene. Flammene bak glasset i oljeovnen blafrer så det gir peiskos. Stålskroget er kledd med superisolasjon som stenger ute den rå fjordvinteren.

— Kunne godt tenkt meg å være bare 25 år nå og ikke tett på de 50, sukker byssegutten og lemper lokale godsaker fra laksebygda Bjordal på fatet vårt.

Gikk konkurs

Havseileren - hjemmet, har vegghyllene pakket med bøker. Mye ishavslitteratur, fra ramsalt humor til nyttig fag. Skipperen pleier nye drømmer. Jobben er gjort. Pendlingen, kavet, ubegripelige nederlandske tollregler og et verft som gikk konkurs dagen etter båten var overtatt - alt dette fortelles nå som muntre minner.

— Hva koster herligheten?

Livskunstneren styrer unna: - Penger skal brukes til noe kjekt. Jeg sparte nok 30-40 prosent på egeninnsatsen. Tenk å ha det moro på sjøen uten å måtte leve av det. Jeg kan reise verden rundt i denne båten, sier Olav og bekjenner stor respekt for dem som legger ut på jordomseiling.

— Men min drøm er å fryse inn ved Svalbard. «Nirvana» er bygd for å tåle en overvintring, sier friluftsmennesket.

Raskt til puben

Høyanger-mannen har andel i et «naust» på Svalbard. Han søkte seg til gruvene i 1978, men fikk ikke jobb der.

— Jeg hadde nok aldri vendt hjem igjen, sier han som har vært i våre nordligste farvann både på linefiske og som geolog.

Bergens Tidende fikk ikke oppleve skjønnheten under fulle seil. Vi må derfor stole på skipperens beretninger:

— De fleste blir forskrekket når de ser hvor godt hun seiler. Med vinden aktenfor tvers logger vi over 10 knop. Turen fra Ytre Sogn til puben i Lerwick tok bare 36 timer, sier Olav. Han eide en Collin Archer-skøyte før siste kontrahering.

Godt tips

«Nirvana» er rigget og utrustet så den lar seg seile av én mann. Olav har valgt mest mulig mekanikk og minst mulig elektronikk til utrustningen. - Da kan du fikse mye selv, forklarer han.

«Nirvana» er blitt en livsstil for han som drev som sjarkfisker før han ble geolog. Fiskeren lærte at det er fornuftig å ta seg i akt på storhavet.

— Mennesket må spille på lag med sjøen. Tro ikke at du kan triumfere over sjøen, tipser skipperen før han tar Kivok og skjønnheten ut fjorden.

SPISETID: Stor båt og god plass, men Olav Giskeødegaard må greie seg uten ståhøyde ved ovnen i byssa.

HALLO I LUKEN: Skipshunden Kivok får ikke være med til Svalbard, men har det bra som reisefelle i norske farvann.

HOS SKIPPEREN: Det er råd for en skipper å finne seg til rette i denne lugaren. I taket de klassiske prismene som gir utrolig mye lys uten å bruke energi.

VAKKERT: Nederlandsk stålbåt med klassiske former i heilnorske omgivelser. I sommer venter det barskere omgivelser for Nirvana og dens mannskap.

HJEMMEKOSELIG: Fullt mulig å bo året rundt i slike omgivelser. Møbelsnekker Helge Dyrrdal (t.v.) fortjener mye ros for nydelig håndverk i norsk svartor.

Tekniske data:

Lengde: 44,4 fot

Bredde: 4,10 meter bred

19,5 meter fra vannlinje til mastetopp.

6,5 tonn bly til ballast

Motor: 75 hk. Perkins diesel

Tanker:

1000 liter vann

1100 liter diesel

350 liter septiktank

PS! Dette holder til turen rundt Svalbard.