Kameratene Erik Halvorsen (25) og Tarje Otre (24) har valgt seg vin på Garage akkurat denne tirsdagen. Men byens mange små puber, og da gjerne med godt øl, er blitt en liten favoritt.

— Pubkulturen har på mange måter tatt litt over i Bergen de siste årene, merker jeg. Og det er utelukkende positivt. Det er blitt mer å velge i, og det er slike steder jeg gjerne oppsøker nå som jeg er blitt litt eldre, sier Halvorsen.

De to kameratene har langt flere utesteder å velge i enn datidens 25-åringer hadde på slutten av 90-tallet. I 1997 var det 176 skjenkesteder i Bergen. I fjor, 15 år senere, hadde tallet steget til 332. Det har satt sitt preg på byens gater.

- Smalhans i bransjen

— I løpet av de ti årene vi har hatt åpent, har det eksplodert med nye steder. Det gir større tilbud og vareutvalg. Folk som driver stedene må tenke nytt, og det er positivt, sier Geir Granli, daglig leder på Café Legal i Nygaardsgaten, som markerte tiårsjubileum forrige helg.

Daglig leder hos Rick's, Tom Greni, har jobbet i Bergens uteliv i 30 år. Han synes utelivet konsentrerer seg for mye rundt sene fredags- og lørdagskvelder, og mener utelivet har forandret seg mye siden 1997. Skillelinjene var klarere den gang. Da var en pub en pub og en nattklubb en nattklubb. Greni synes utestedene er for like nå.

— Nå har vi mange inne- og uteserveringer. De er litt pub tidlig på kvelden, så skrus musikken opp og stedene blir nattklubbaktige etter hvert. Jeg synes ikke det er blitt mer mangfold. Det er blitt smalhans i bransjen, sier han.

Joar Nicolaysen, medeier av Ujevnt og av nyoppstartede Lysverket, er mer positiv.

— Jeg synes det er bra at vi er flere. Forhåpentlig bidrar det til økt kunnskap om hva folk spiser og drikker. En by trenger ikke bare kjøpesentre, men også små butikker og barer og at folk engasjerer seg i bybildet, sier han.

Ender på små puber

På Garage forteller Erik Halvorsen at han er blitt mer og mer glad i det han kaller Bergens små nisjepuber, og nevner Vaskerelven som et eksempel på hvor du finner nettopp disse.

— Det handler ikke bare om godt øl. For meg er det for eksempel viktig at stedet er tro mot den musikklinjen de har lagt seg på. Da vet jeg at jeg får høre Manchester-rock fra 90-tallet hvis jeg går ett bestemt sted, og noe helt annet hvis jeg går et annet sted, sier han.

Tarje Otre skulle gjerne sett at det var flere tradisjonelle nattklubber i Bergens utelivsflora. Han ender likevel oftest, som kameraten, opp med å dra på pub.

— Vi spør gjerne folk om de skal ut, eller om de skal «ut-ut». Sistnevnte er gjerne som å være 18 igjen, med trancemusikk og dansing. Jeg er blitt mer og mer glad i å dra ut for kosens skyld, og drar gjerne et sted hvor vi kan spille spill og slappe av, sier han.

Oversikt over alle byens skjenkesteder. Klikk i kartet for å zoome inn og ut.

Hardere konkurranse

På Feliz og Bocca bar og restaurant har de også merket at flere etablerer seg.

— For oss går det bra. Vi er etablerte og har et godt merkenavn, men det betyr jo at vi må skjerpe oss og ikke ligge bakpå. Vi har fokus på service og kvalitet, sier salgs- og markedsansvarlig Marianne Lundberg.

- Hvordan vil du beskrive utelivet i Bergen?

— Kundegruppen blir ikke større, så det blir færre folk på stedene. De som er flinkest vil tjene på det, sier Lundberg.

Utelivssjefene BT har snakket med har merket at konkurransen er hardere. Det er ofte halvfullt mange steder i stedet for fullt på få steder, mener de.

— Det er ren matematikk. Det konsumeres ikke noe mer nå enn for 15 år siden, så salget må deles på flere, sier Tom Greni.