Suzanne Tvedt er nettopp ferdig med tiende klasse ved Hop ungdomsskole. Hun var fornøyd med alle karakterene på vitnemålet, utenom én.

– Jeg klaget på en firer fordi jeg syntes jeg fortjente en sterkere karakter. Jeg hadde fått flest seksere, noen femmere på tester gjennom hele ungdomsskolen i det faget. På vitnemålet fikk jeg fire, sier hun.

Klagen førte ikke frem, men hun kom likevel inn på den skolen hun ønsket.

– Jeg kjenner mange som har klaget på karakterer. Det er viktig i forhold til inntak til videregående skole. Gjør du det bra på testene og viser at du fortjener en toppkarakter, men ikke får det, skal du ta i bruk klageretten. Om testene viser at du ikke har gjort det så bra, skal du ikke misbruke klageretten, sier hun.

– Urimelig Klagestatistikk fra Utdanningsavdelingen i Hordaland fylkeskommune viser at det er elever som Tvedt, de med gode karakterer, som klager oftest. Nesten åtti prosent av de 138 klagene de har fått inn hittil i år er fra elever som fikk fire eller fem.

– Det er på mange måter urimelig. Gjennomsnittskarakteren ligger på 3,7, det betyr at nesten alle klager kommer fra dem som har karakterer klart bedre enn gjennomsnittet, sier Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark.

– Favoriserer de flinke – Dette betyr at må være en rekke elever som muligens har hatt grunn til å klage, men som ikke gjør det. Klagerettighetene favoriserer derfor elever med godt læringsutbytte, mens det kanskje er elevene med dårlig læringsutbytte som har det største behovet for å klage. Når det er de flinkeste som klager, må det være slik at rettighetene ikke fanges opp eller ikke blir formidlet på en god nok måte til elevene med dårligere læringsutbytte, sier Nordahl.

– Dette kan lett føre til at variasjonen mellom de beste og dårligste elevene blir enda større.

– Foreldre har innvirkning Nordahl mener at forskjell i elevenes ambisjonsnivå er årsaken til klageskjevheten.

Men også foreldrene kan bidra.

– Det er grunn til å tro foreldre til en viss grad bidrar til at det blir en reell klage. Elever med dårlige karakterer har overvekt av foreldre med lavt utdanningsnivå. De kan ha dårligere forutsetning for å vite hvilke rettigheter en har knyttet til klaging. De kan også ha større respekt for skolevesenet fordi en selv ikke har lykkes så godt, og da i mindre grad vil gå til det skrittet å klage, sier han.

Flere burde klage Leder av Elevorganisasjonen i Hordaland, Even Sønsterudbråten, mener flere burde klage på karakterene, også de som får dårlige karakterer.

– Det er de som har jobbet hardt for å nå et mål som blir mest misfornøyde hvis de ikke når det målet de har satt seg. Det er det som slår ut på klagestatistikken, sier han.

– De som mister motivasjonen underveis, som faller ut av skolen eller ender opp med svake karakterer, bryr seg gjerne ikke med å klage heller, sier han.

Stor utfordring – Er det ressurssterke foreldre som pusher på karakterene?

– De som kommer fra ressurssterke familier har ofte en fordel. Men det er skolens oppgave å sørge for at alle elevene stiller likt, selv om utgangspunktet kan være ulikt. Undervisningen burde vært tilpasset både de flinkeste og de svakeste. I stedet virker det som skolesystemet tar utgangspunkt i en «gjennomsnittselev» som ikke finnes. Det er her den store utfordringen i skolesystemet ligger, sier Sønsterudbråten.