JØRN-ARNE TOMASGARD

— Dette overrasker oss ikke i det hele tatt. Det er helt naturlig at bergensere med høye karakterer vil velge skole selv. Men vi som politikere må se på den videregående skolestrukturen i fylket også i forhold til distriktsutvikling, sier Tordis Nysæter. Hun er fra Stord og var Arbeiderpartiets fungerende gruppeleder under gårsdagens møte i opplæringsutvalget, der undersøkelsen ble lagt frem.

Saksordfører Lars Inge Bremnes fra Høyre ser det fra den andre siden.

— Det er overraskende liten overvekt av bergenselever som er positive til fritt skolevalg. Jeg ville trodd spriket var større, sier han.

47 prosent av bergenselevene vil ha fritt skolevalg, mens 43 prosent av elevene fra andre kommuner ønsker seg denne ordningen.

Samlet ønsker 45 prosent av elevene fritt skolevalg, mens 37 prosent ønsker dagens ordning. For resten spiller det ingen rolle eller de vet ikke.

— Dette forteller at de som hevder elevene er imot fritt skolevalg, i alle fall ikke har helt rett. Selv om flertallet ikke er veldig klart, sier Bremnes.

Bryr seg bare om Bergen

Bergenselevene skiller seg også ut ved at de vil velge fritt i den delen av fylket de bor, altså i Bergen. Når det gjelder å velge skole fritt i resten av fylket, er de ikke særlig interessert. De er heller ikke særlig interessert i å velge skole fritt i nabofylkene eller i resten av landet.

Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) har gjort undersøkelsen på oppdrag fra fylkeskommunen i Hordaland.

Undersøkelsen viser at allmennfagelevene er mer positive til fritt skolevalg enn yrkesfagelevene. Elevene er mer negative til fritt skolevalg jo dårligere karakterer de har. Ingen av dem som har under 2,0 i karakter fra ungdomsskolen, vil ha ny inntaksordning til videregående.

Det viser seg også at de med høyt utdannete foreldre er mer positive til fritt skolevalg enn de som har foreldre med lavere utdanning.

Ville jobbet hardere

Elevene oppgir dyktige lærere, godt læringsmiljø, fagtilbud og læringsmetode som de viktigste faktorene når de eventuelt skal velge skole fritt. Å bo hjemme, at venner går der eller at det er kort avstand til skolen, betyr mindre for elevene, skal man tro svarene de har gitt.

58 prosent oppgir at de tror de hadde jobbet hardere for å få gode karakterer på ungdomsskolen hvis de hadde visst at karakteren var avgjørende for hvilke skole de kom inn på.

— Det synes jeg er det mest spennende. Kan vi greie å få så mange til å jobbe hardere, oppnår vi det vi vil med å innføre fritt skolevalg, sier Bremnes.

Kritisk til spørsmålene

Mens en liknende undersøkelse i vår ble forkastet på grunn av at bare 26,7 prosent svarte, var svarprosenten denne gang 54. 3529 grunnkurselever besvarte henvendelsen fra AUD. Skoleportalens e-postsystem ble brukt til å gjennomføre undersøkelsen.

Tordis Nysæter mener fortsatt svarprosenten er lav.

— Jeg synes en svarprosent på 54 er veldig lavt. Svarene avhenger også veldig av spørsmålsstillingen. Elevene svarer på spørsmål om hvordan dette vil slå ut for akkurat dem. Det stilles for eksempel ingen spørsmål om hva elevene mener den videregående skolen betyr for deres region, sier Nysæter.

Fritt skolevalg-saken skal være administrativt ferdigbehandlet til 28. september da den kommer opp i opplæringsutvalget. 12.- eller 13. oktober blir den avgjort i fylkestinget.