På landsbasis er i dag omkring 30 prosent av dommerne kvinner. I Danmark derimot, er det tilsvarende tallet 51 prosent.

De tre domstolene i Bergen tinghus har til sammen 29 prosent kvinner. Dårligst er Gulating lagmannsrett med sine 23 prosent kvinner.

– Vi har dessverre ikke klart å få balanse mellom kjønnene. Vi prøver å undersøke markedet for å se om det kan være kvinnelige kandidater vi vil se på søkerlisten til ledige embeter. Men vi har svært få kvinnelige søkere, sier førstelagmann Rune Fjeld.

Enda lavere er tallet på kvinnelige domstolledere. 20 prosent av landets domstolledere er kvinner.

Sorenskriver Mette Cecilie Greve i Nordhordland tingrett synes det er synd at hun ikke har flere kvinnelige lederkolleger.

– Balanse er viktig

– Jeg synes det er viktig å få balanse. Kvinner og menn gjør tingene på litt forskjellig måte, sier Greve.

Hun tror en av grunnene til den lave kvinneandelen kan være at det fortsatt er få kvinnelige jurister med tilstrekkelig erfaring for å bli leder for en domstol.

– Så er det jo også sånn at kvinner vegrer seg mer for å ta lederjobber enn menn. Slik er det i hele samfunnet, men en vil nok finne at tallene er oppsiktsvekkende lave for domstolsledere, sier Greve.

Styret i Domstoladministrasjonen (DA) vil i løpet av 2007 gjennomføre en undersøkelse for å finne årsakene til at så få kvinner søker på domstolslederstillinger.

– Undersøkelsen vil gi et bedre grunnlag til å vurdere hvilke tiltak som må settes i verk for å øke kvinneandelen, sier avdelingsdirektør for informasjon— og samfunnskontakt, Erling Moe i DA.

Flest kvinnelige studenter

Gunnar Lind, som leder Innstillingsrådet for dommere, tror kvinneandelen vil gå opp med årene.

– Andelen av kvinner blant søkerne har vært stabil mellom 31 og 35 prosent de siste årene. Det er for så vidt representativt i forhold til fordelingen blant jurister som er kvalifisert til å søke dommerembeter, sier Lind.

Både han og Greve tror det vil komme flere kvinnelige dommere i tiden som kommer.

– Nå utdannes det flere kvinnelige jurister enn mannlige, så det vil nok sette sitt preg på søkerlistene etter hvert, sier Lind.

De siste årene har mellom 52 og 57 prosent av studentene som fullfører jusstudiet vært kvinner.

I Danmark ligger dette tallet over 60 prosent.

– Danmark har en veldig interessant utvikling, som jeg tror kommer hos oss også, sier Mette Cecilie Greve.

Yngre kvinner

Kvinnene som i dag sitter som dommere i Bergen tinghus, er i gjennomsnitt mer enn fire år yngre enn sine mannlige kolleger.

Men både blant de kvinnelige og de mannlige dommerne er flertallet i 40- og 50-årene. Gjennomsnittsalderen var i mars 51,1 år.

– Det bør være en viss fordeling i dommernes alder. Yngre dommere kan gi en vitalisering av dommerkorpset. Men det er mangfoldet vi må tilstrebe, sier førstelagmann Rune Fjeld i Gulating lagmannsrett.

Han understreker at det er viktig at dommerne ikke er for unge.

– Jeg vil si at en lagdommer bør ha opp mot 15 års arbeidserfaring etter eksamen. Det handler om å ha erfart livet litt, når man også skal dømme i forhold til andres liv, sier Fjeld.

Dommernes kjønn Bergen tingrett Nordhordland tingrett Gulating lagmannsrett Totalt
Kvinner 36,8% 40% 22,9% 28,8%
Menn 63,2% 60% 77,1% 71,2%
Dommernes alder Bergen tingrett Nordhordland tingrett Gulating lagmannsrett Totalt
Gjennomsnittsalder kvinner 47,6 43 49,6 48
Gjennomsnittsalder menn 53,9 54,7 51,4 52,4
Gjennomsnittsalder totalt 51,6 50 51 51,1
I FLERTALL: Tre menn bak dommerbordet da Gulating lagmannsrett behandlet Nokas-saken. 77 prosent av dommerne i Gulating er menn. På bildet lagdommerne Daniel Lunde og Nils Skaar, sammen med konstituert lagdommer Jørn Ree.
Trond Sørås
ENSOM PÅ TOPPEN: Sorenskriver Mette Cecilie Greve er en av få kvinnelige domstolsledere i Norge. Nå vil Domstoladministrasjonen undersøke hvorfor det er slik.