OLE-THOMAS STEIRO ANDERSEN

NAV Hordaland liker ikke resultatene av PISA-undersøkelsen om norske barns leseferdigheter. Stadig flere gutter dropper ut av ungdomsskolen, men venter ofte mange år før de tar kontakt med NAV. Den siste tiden har NAV Hordaland sett en økning i antall unge menn som søker hjelp til å skaffe seg sin første jobb.

— Den klassiske profilen av en person på attføring har vært en 50 år gammel mann som trenger omskolering etter å ha vært syk. Nå ser vi en økning i antall unge menn som aldri tidligere har vært ute i arbeidslivet, sier avdelingsdirektør Kenneth Stien i NAV Hordaland.

Unge menn faller av

Sosialkontorene har merket den samme trenden. Fra elevene dropper ut av skolen, går det ofte flere år før de tar kontakt med sosialkontoret for økonomisk støtte eller hjelp til å skaffe jobb.

— Faren er at man får hull i cv-en som kan skape vansker overfor fremtidige arbeidsgivere. Elever som faller av lasset, risikerer også å bli isolert fra jevnaldrende venner. Ungdomstiden er en veldig sårbar periode, sier sosialsjef Leiv Tungesvik i Laksevåg.

Statistikken fra NAV taler sitt tydelige språk. Antall personer i Hordaland som er under attføring, har økt med 25 prosent de seks siste årene: Fra 6030 i november 2001 til 7540 i november 2007. En stor del av økningen skyldes betydelig flere unge søkere. For aldersgruppen under 20 år økte antallet personer på attføring med 35 prosent. For gruppen mellom 20 og 24 år var økningen 33 prosent.

Sliter med å lese og skrive

Et attføringsløp skal formidle en vei tilbake til arbeidslivet for personer med særskilte skader eller lyter, ved hjelp av omskolering og arbeidslivstrening. Generelt opplever NAV en økning i gruppen unge menn uten fullført utdannelse eller fagbrev.

Kenneth Stien mener utviklingen gjør at Norges bunnplassering i den siste PISA-undersøkelsen må tas ekstra alvorlig.

— Vi ser at norske ungdommer sliter med å lese og skrive. Før hadde man et helt annet arbeidsliv der man kunne dra til sjøs som 16-åring eller ta seg jobb i industrien. Dagens arbeidsliv krever helt andre ferdigheter. Mange gutter faller utenfor, sier Stien.

Vanskelig ungdomstid

Leder av PP-tjenesten i Arna bydel, Turid Anita Granheim, har jobbet i PP-tjenesten i bergensområdet i snart ti år. I løpet av denne perioden har stadig flere ungdommer droppet ut av skolen.

— Det har uten tvil vært en økning. Det stilles så mange krav til ungdommen i dag. Man skal være både sosial og vellykket. Disse idealene er det mange som ikke klarer å leve opp til. Det er vanskelig å sette fingeren på hva som gjør at en elev slutter å komme på skolen, men lærevansker, situasjonen i hjemmet og hvordan man har det sosialt blant sine jevnaldrende kan være noen faktorer, sier Granheim.

Gjennom aktivt samarbeid med elev, foreldre og skole og tilbud om alternativ undervisning, gjennomfører så godt som alle elever grunnskolen. Frafallet fra videregående- og yrkesfaglig utdanning er imidlertid større.

Problemet prioriteres

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 37 prosent av de mannlige og 25 prosent av de kvinnelige elevene som begynte på videregående skole etter en yrkesfaglig utdanning i 2001, ikke var ferdig med utdannelsen fem år senere. Ifølge Oppfølgingstjenesten/PPT i Hordaland er arbeidet med å forebygge at elever slutter på skolen et prioritert arbeidsområde for fylkets videregående- og yrkesfaglige skoler.

— Fokuset på psykososiale problemer og lese- og skrivevansker har økt de siste årene. Skolene jobber systematisk for å oppdage problemene så tidlig som mulig, sier fungerende leder Nina Ludvigsen ved OT/PPT i Hordaland. Sammen med NAV jobber tjenesten for å tilby alternative opplæringspakker for skoletrøtte elever, blant annet ved å tilby en tid med arbeidstrening i en bedrift.

HOLDER DAMPEN OPPE: Jonas Aase (17) og Charlotte Angen (17) ved kjemi -og prosesslinjen ved Laksevåg videregående skole mener tett oppfølging er viktigg for å hindre at elever dropper ut av skolen.
Deisz, Ørjan