— Før var det mange som syntes det var helt greit med regelbrudd og å ta sjanser i trafikken, både for egen og andres del. I dag er det annerledes, sier Torbjørn Rundmo, professor i samfunnspsykologi ved NTNU.

I 2002 ledet han en undersøkelse blant 2600 bilister. Den viste at tre av fire syntes det var helt greit å bryte regler og ta sjanser i trafikken. Omtrent halvparten syntes det var greit at også andre gjorde det.

Mener kampanjene virker

Rundmo har så gjennomført nye undersøkelser i 2004 og 2008, sammen med førsteamanuensis Stig H. Jørgensen ved geografisk institutt på NTNT.

— Holdningene har bedret seg en del, selv om det ikke er dramatiske endringer. I dag er det mindre akseptert å ta sjanser i trafikken, bryte trafikkregler, kjøre uten bilbelte og så videre, sier Rundmo (bildet).

En del av Rundmos undersøkelse tok for seg bygdeungdom spesielt. Det viste seg at de aksepterte råkjøring og det å ta sjanser i trafikken i større grad enn ungdom i urbane strøk. Bygdeungdom var også mer kritiske til fartskontroller enn byungdom.— Dette har mye med kultur å gjøre. Unge menn på landsbygden er mer opptatt av bil, kjører mer og ser på bilen som et sentralt symbol på status og frihet, sier Rundmo.

Risikoen for dødsulykker og alvorlige ulykker er også betydelig høyere i rurale enn i urbane strøk.

Undersøkelsen viser også at folk generelt opplever risikoen for å havne i en ulykke som større enn for ti år siden - særlig tanken på konsekvensene av en eventuell ulykke. Folk blir også mer bekymret når de tenker på ulykkesrisikoen.

Rundmo mener dette tyder på at holdningskampanjer og opplæringstiltak virker, selv om undersøkelsen ikke kan fastslå dette med sikkerhet.

— Men det er all grunn til å tro at vi her ser effekten av det samlede holdningsarbeidet de siste ti årene, sier han.

Verst i grisgrendte strøk

Rundmo stiller seg dermed kritisk til tidligere forskning, som har konkludert med at holdningskampanjer har liten eller ingen effekt.

— Slike konklusjoner er oftest basert på enkeltstudier og intervensjoner som er for små og har en form som er lite velegnet til å dokumentere effekter, mener professoren.

Da Transportøkonomisk institutt sjekket holdninger for to år siden, fant de ikke så store endringer.

Folk var blitt mer positive til lav promillegrense og fartssperrer i bilene, men mer skeptiske til lavere fartsgrenser. Andelen som sa de selv brøt fartsgrensene var uforandret, og det var heller ikke flere som selv tok ansvar for å tilpasse farten til forholdene. «De aller fleste mener fortsatt det er Statens vegvesens ansvar å sørge for sikkerhet på veiene», heter det i rapporten.

Distriktsleder i Trygg Trafikk i Hordaland, Arne Aase, har heller ikke inntrykk av at fartsnivået er blitt lavere.

— Jeg tror ikke det har bedret seg, i alle fall ikke her på Vestlandet. Jeg synes fartsnivået er forholdsvis høyt, sier Aase, som reiser mye rundt på videregående skoler og snakker om trafikksikkerhet med ungdom.

— De færreste synes promillekjøring er greit. Og bruk av bilbelte er også nokså stabilt, men litt dårligere i tettbebygde strøk, sier han.

Følelser, ikke fakta

Professor Torbjørn Rundmo mener det er viktig å ta i betraktning folks følelser for å hindre trafikkulykker. Fakta og rasjonelle budskap blir gjerne oversett, mens følelsesmessige reaksjoner lettere utløser handlinger, mener han.

— Det har vært en rekke store kampanjer i denne tiårsperioden, og hva har de fokusert på? Konsekvensene av en ulykke. Eksperter som jobber med trafikksikkerhet legger mest vekt på sannsynligheten for at det skjer en ulykke. Folk er mer opptatt av konsekvensene - de skaper uro og bekymring, som lettere utløser engasjement og handling, sier samfunnspsykologen.

Også i Danmark er holdningene bedre. For noen tiår siden kunne folk skryte av å ha kjørt i fylla, i dag er det bare pinlig, ifølge Rådet for sikker trafik. Også her mener ekspertene at følelser - som frykt for at naboen får vite det - betyr mye.

FØLELSER: Professor Torbjørn Rundmo mener det er mer effektivt å appellere til følelser enn å fokusere på fakta og statistikk for å få folk til å endre atferden i atrafikken.
EIRIK BREKKE