138 millioner biler passerte aktive fotobokser i Norge i fjor, 12 millioner flere enn året før.

— Mye av utstyret er byttet ut fra kameraer med film til digitale kameraer. Dermed får hver boks lengre driftstid, og kan kontrollere flere biler, sier politiinspektør Jan M. Guttormsen i Politidirektoratet.

Likevel endte antallet førerkortbeslag på grunn av høy fart forbi fotoboksene på rundt 990, mot 1117 i 2008. Også det totale antallet biler som ble fotografert fordi de kjørte for fort, gikk ned, ifølge foreløpige tall Politidirektoratet hentet ut like før årsskiftet.

Bøtene er høye, så det å være litt lettere på labben er en enkel måte å spare inn en sydentur på.

Skilting, GPS og prikker

— Nedgangen har vært jevn siden 2005, dette er femte året vi ser at antall overtredelser synker, sier Guttormsen.

Han tror bedre skilting av strekningene med automatisk trafikkontroll (ATK) kan være en av årsakene.

Også prikkbelastning for trafikkovertredelser kan ha virket inn, tror politiinspektøren.

  • Det sitter nok litt i bakhodet på folk. En fartsovertredelser resulterer ikke bare i en bot, men blir heftende ved dem en stund. Og så kan jo økonomien spille inn også. Bøtene er høye, så det å være litt lettere på labben er en enkel måte å spare inn en sydentur på, sier han.

GPS som varsler om fotobokser kan også være en av forklaringene bak nedgangen, ifølge Guttormsen.

Varslingssystemene gir bilførerne melding om fotoboksen noen hundre meter før passering, og gir dem dermed tid til å sette ned farten.

I motsetning til radarvarslere, er slike systemer fullt lovlige.

— Målet med ATK-punktene oppnår vi likevel, nemlig at en skal kjøre lovlig på disse strekningene. Boksene er satt opp på farlige strekninger, sier Guttormsen.

Mange slipper unna

Av dem som fortsatt kjører for fort forbi fotoboksene, er det likevel mange som slipper unna. Hele 42 prosent av fartsovertredelsene blir nemlig henlagt.

Årsakene er blant annet tekniske feil ved målingene på grunn av vær og vind. Mange saker med utenlandske kjøretøy blir også henlagt. I tillegg henlegges tilfeller der føreren ikke kan identifiseres med sikkerhet, for eksempel på grunn av dårlig bildekvalitet.

En høyesterettsdom fra 2008 sier at fotolinjen må være synlig på bildet for at det skal kunne brukes til å straffe føreren. Dermed vil snø på veien automatisk føre til henleggelse.

— Etter denne dommen ble kriteriene for å gi reaksjon skjerpet inn. Hensynet til rettssikkerheten gjør at det ikke blir gitt noen reaksjon på fartsovertredelsene dersom man ikke er helt sikker på hvem som kjørte. Så får det heller være at vi må henlegge en relativt stor andel, sier Guttormsen.

Flere tatt i kontroller

Finere kjøring gir også mindre inntekter til statskassen. Mot 322 millioner kroner i 2008, estimerer Politidirektoratet at fartsforeleggene ender på 282 millioner for 2009. — Det er en solid nedgang. Men summene betyr ikke så mye for oss. Det viktigste er at bunnlinjen sier at vi har færre trafikkulykker med personskade og dødsfall, sier Guttormsen.

Mens svært få førerkort ryker i fotoboksene, blir langt flere fotgjengere som følge av politikontroller. Omtrent 7200 bilførere måtte i fjor levere fra seg førerkortet etter å ha blitt stoppet i fartskontroller.

— Det er en liten oppgang fra året før, mens vi samtidig ser en nedgang i antall forelegg skrevet ut etter fartskontroller. Det skyldes at det har vært færre lasermålere i drift. Men nå er flere målere klare for bruk, så vi vil nok se en kraftig oppgang i 2010, sier Guttormsen.

Hvorfor tror du flere sakker av forbi fotoboksene? Si din mening her.