— Vi hadde forskjellig oppfatning om hvordan vi skulle oppdra barna. Vi var enige om målet, men ikke veien dit. Vi trengte hjelp, forklarer to tidligere ektefeller BT møter på Bergen og omland familiekontor. De har vært skilt i 13 år, men har i tre perioder fått rådgivning ved kontoret.

— Før ble alle diskusjoner til krangling og kjefting. Nå har vi lært oss å lytte, og har en mye bedre tone oss imellom, forteller de. Det tidligere ekteparet ønsker å være anonyme av hensyn til barna.

De siste ti årene har Bergen og omland familiekontor hatt en drastisk økning i antall henvendelser. Fra 2008 til 2011 var det 16 prosent flere som søkte hjelp i Region Vest, dette er tolv prosent flere enn på landsbasis. De opplever nå i tillegg at flere og flere separerte og skilte søker hjelp.

Det ble litt sånn «mamma sier det» og «pappa sa jeg fikk lov»

— Jeg tror dette har sammenheng med den obligatoriske meglingen ved samlivsbrudd for foreldre med barn under 16 år. Foreldre blir da kjent med familievernkontorene og med muligheten for å be om hjelp dersom man får problemer med samarbeid om barna, sier leder Kristine Skjælaaen.

Flere skilte

At flere småbarnsforeldre skiller seg, tror Skjælaaen også gjør pågangen større. Hun tror dessuten det er blitt mindre flaut å søke hjelp enn tidligere.

— Jeg tror foreldre flest ønsker å gjøre det som er best for barna, men foreldre kan være uenige om hva som er det beste. Mange sier det er godt å få inn en tredjepart og utenforstående som ved å skape en viss struktur i samtalen kan bidra til en bedre dialog mellom foreldrene, sier hun.

Problemene er mange, men det alle foreldrene har til felles, er at de sliter med å samarbeide i etterkant av bruddet.

— Noen er uenig om barneoppdragelse, mens andre synes det er vanskelig at den andre har fått seg en ny partner. Noen krangler om hvor barnet skal bo, mens andre er uenig i forhold til hvordan de skal ordne ting praktisk i forhold til henting og bringing. Målet vårt er at foreldrene kan snakke seg gjennom konfliktene, for så å komme i en posisjon der man kan få i gang et positivt samarbeid, forteller Skjælaaen.

«Pappa sa jeg fikk lov»

For de tre barna til det tidligere ekteparet ble det vanskelig å vite hvilke regler de skulle forholde seg til når foreldrene ikke klarte å samarbeide.

— Det ble litt sånn «mamma sier det» og «pappa sa jeg fikk lov». De kunne jo spille oss ut mot hverandre også, ettersom vi ikke snakket sammen, forteller de.

Ved flere anledninger var hele familien samlet til samtale. De spilte rollespill, og øvde på å få til bedre kommunikasjon.

— Barna sa ikke så mye om hvordan de syntes det var, men han eldste sa det var helt okey. Jeg tror de synes det var greit, forteller de.

- Lar barna bli hørt

Skjælaaen understreker at barn ikke skal få bestemme, men at de skal bli hørt i familierådgivningen, og at det er derfor flere og flere barn har deltatt i samtalene de siste årene.

— Vi har positive erfaringer med å involvere barna, spesielt på de områdene som angår dem selv. Vi prøver, sammen med foreldrene, å ta barnas perspektiv og se hvordan situasjonen påvirker dem. Vi ønsker å høre hvordan de har det, sier Skjælaaen.

For noen av eks-partnerne som er innom kontoret, blir samtalene en vei tilbake til hverandre og noen velger å bli sammen igjen. For de fleste er likevel bruddet endelig.

— Vi har likevel grunn til å tro at en del brudd kunne vært unngått dersom par med problemer hadde søkt og fått hjelp mye tidligere. Dette er noe en del foreldre forteller til oss i ettertid, sier hun.